Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Kunstig lyd fra elbiler skaper debatt

Fra 2021 skal alle nye biler som går på elektrisk drift ha kunstig lyd.

Demo av 5 elbiler med AVAS Foto: SINTEF
Forfattere
Truls Svenn Berge
Forsker
Publisert: 27. nov 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
5 min. lesing
Kommentarer (0)

Fra 2019 innføres det i EU et direktiv som pålegger alle nye elbiler og hybridbiler i el-modus å være utstyrt med kunstig lyd, såkalte Acoustic Vehicle Alerting Systems eller AVAS, i hastigheter opp til 20 km/t. Direktivet har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder bare biler som blir typegodkjent etter dato for innføring.

Fra 2021 skal alle nye biler som går på elektrisk drift ha kunstig lyd.

AVAS innføres først og fremst som et sikkerhetstiltak for å varsle myke trafikanter om at bilen er der. Det har skjedd etter særlig press fra internasjonale organisasjoner for blinde og svaksynte, som mener det har blitt farligere for denne gruppen å bevege seg ute i et trafikkmiljø med stadig økende antall stillegående biler.

  • Les mer om SINTEFs forskning innen akustikk

SINTEF Digital arrangerte i samarbeid med Vegdirektoratet et seminar i Oslo 7. november for å belyse dette og diskutere eventuell alternativ teknologi. På seminaret deltok, ved siden av forskere ved SINTEF og fra Vegdirektoratet, også representanter for Norges Blindeforbund og Norsk elbilforening.

Snart vil du høre elbilene bedre når den utstyres med kunstig lyd, såkalt AVAS. Ikke alle er enige om at det er den beste løsningen for å trygge de myke trafikantene.  Foto: Norsk Elbilforening (CC BY 2.0)

Uenighet mellom blindeforbundet og elbilforeningen

I anledning seminaret hadde Elbilforeningen foretatt en miniundersøkelse blant sine medlemmer rundt dette med AVAS og mulige opplevelser av farlige situasjoner der fotgjengere og syklister åpenbart ikke har hørt at bilen var i nærheten.  Det var tydelig at temaet interesserte medlemmene ettersom nesten 3300 medlemmer svarte på undersøkelsen (svarprosent på over 50 %)

Bare ca. 1/3 av elbilene på norske veier har en slik kunstig lyd.

Med unntak av én modell (Kia Soul) så har alle de med AVAS også en såkalt «pauseknapp» som gir føreren mulighet for å slå av lyden. Denne funksjonen bortfaller høyst sannsynlig når direktivet innføres.

Over 80 % svarte at de aldri har opplevd noen kritiske situasjoner som følge av stillegående biler, mens ca. 11 % hadde opplevd dette en eller flere ganger. Faktisk var det flere (89 %) av de som ikke har AVAS som aldri hadde hatt slike opplevelser, enn de med AVAS (75 %).

Dette mener elbilforeningen kan tyde på at AVAS kan gi en falsk trygghet for bilistene i forhold til å hindre ulykker med myke trafikanter.

Fra kommentarfeltet i undersøkelsen kom det tydelig fram at de aller fleste var klar over at bilen ikke laget mye lyd ved lav hastighet og tok hensyn til dette når situasjonen tilsa det. Gående eller syklende personer med hodetelefoner (og gjerne høy musikk) ble trukket fram som en gruppe som de spesielt måtte ta hensyn til.

  • Besøk bloggen til Geminisenteret Acoustics Research Center

Nesten nedkjørt i forgjengerfeltet

Blindeforbundet hadde et annet syn på dette. I følge representanten, følte så mange som 1/3 av deres medlemmer en økt utrygghet ved å bevege seg ute i trafikken pga. stillegående biler. Et medlem hadde opplevd nesten å bli nedkjørt i et fotgjengerfelt (den hvite stokken knakk) av en elbilist som ikke respekterte vikeplikten for fotgjengerfeltet. Blindeforbundet mener at AVAS er det eneste tiltaket som kan kompensere for denne utryggheten. Han var negativ til alternativ teknologi, for eksempel at den som ønsket å bli varslet, fikk et lyd- eller vibrasjonssignal generert på en smarttelefon.

En journalist fra Aftenposten var tilstede på seminaret og laget en sak for nettutgaven dagen etter seminaret. Dette oppslaget fokuserte på uenigheten mellom elbilforeningen og Blindeforbundet og dette medførte at NRK Dagsrevyen laget en sak på dette, som du kan se fra ca. 17 minutter og 30 sekunder uti Dagsrevyen torsdag 9.11.2017.

Demo av 5 elbiler med AVAS Foto: SINTEF

Demonstrasjon av 5 elbiler med ulik teknologi for AVAS

I forbindelse med seminaret ble det foretatt en demonstrasjon av 5 elbiler med ulik teknologi for AVAS. Bilene ble kjørt forbi i lav hastighet, så deltakerne kunne få inntrykk av både lydnivået (demoen ble foretatt i en relativ stille gate) og av type signal. De fleste ga uttrykk for at det var vanskelig å høre lyden (med unntak av en av bilene, en Nissan Leaf) og at med høyere bakgrunnsstøy er det vanskelig å skjønne at det kan ha noen betydning for å varsle fotgjengere. Ryggesignalet skal skille seg ut fra lyden når bilen går framover. Under demoen ble det åpenbart at siden høyttaleren lå i framdelen av bilen, så hørte man ikke dette signalet før bilen hadde passert.

Representantene fra Blindeforbundet ga uttrykk for at de helt klart kunne høre bilene når AVAS var innkoblet. Det skyldes nok lang trening i tolking av lyder i trafikkbildet.

For de som ønsker en mer detaljert oppsummering av seminaret, kan finne dette i et notat som ble skrevet i etterkant. Der presenteres også andre prosjekter, som kanskje kan danne grunnlag for alternativ teknologi til AVAS.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin