Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvordan kan kapasiteten i en strømkabel bli utnyttet maksimalt?

For å finne svaret er det startet et forskningsprosjekt over fire år med ramme på 17 millioner kroner. Lyse sin strømkabel mellom Tronsholen og Skeiane transformatorstasjoner er testkanin.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 24. jun 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (3)

Denne bloggen er skrevet i samarbeid med Lyse Elnett AS

Fakta: Prosjektet heter «Økning av belastningsevnen til jordkabler» og er støttet av Norges Forkningsråd gjennom EnergiX-programmet

I mai ble det satt ned flere titalls sensorer som måler temperatur og fuktighet i forskjellig type grøftesnitt som kabel legges i. Flere ganger per time sendes data rett til SINTEF Energi AS i Trondheim som har ansvaret for å gjennomføre forskningsprosjektet.

Det er bransjeselskapet REN AS, som har tatt initiativet og fått sju millioner i støtte fra Forskningsrådets ENERGIX-program. Totalt deltar 18 energi- og industriselskaper i prosjektet. Lyse stiller velvillig med strømkabel som det kan testes på.

Strømkabelen det forskes på går dypt i rør under en liten elv og under veikryss, noe som ikke er en optimal måte å legge kabel på.

– Det er flere forhold som påvirker hvor mye det er mulig å belaste en strømkabel. Det kan for eksempel være hvilken masse som er brukt, hvor dypt den er lagt, om det liger asfalt over osv. Vi ønsker selvsagt å kunne utnytte så mye som mulig av kapasiteten i en strømkabel og da kan denne forskningen gi oss viktige svar, sier Øystein Rian i Lyse Elnett.

– Målet med prosjektet er blant annet å utvikle forenklede beregningsverktøy og modeller for kapasiteten til kabler. For å kunne gjøre dette, gjennomføres det en kombinasjon av laboratorieforsøk og datainnsamling fra fullskala kabeltraseer i drift. Det er viktig for oss å gjøre så realistiske målinger som mulig, noe som ikke er mulig å gjøre kun gjennom laboratorieforsøk, sier forsker Espen Eberg i SINTEF Energi AS.

Strømkabelen det forskes på går dypt i rør under en liten elv og under veikryss, noe som ikke er en optimal måte å legge kabel på. I tillegg kan type sand som er brukt oppå og rundt kabel ha betydning for belastningsevne. Målet med forskningen er å få mer nøyaktige beregninger av maksimal belastningsevne før strømkabel legges.

Lyse Elnett AS var tidlig ute med å legge høyspentkabler med fiber for termisk deteksjon. I dette prosjektet kan teknologien bidra til at en får målt temperaturer over hele kabelens lengde og kontrollere dette opp mot øvrige målinger og beregninger.

forskning strømkabel LYSE
Fra venstre: Hans Helmer Sæternes, Espen Eberg, begge SINTEF Energi og Øystein Rian fra Lyse Elnett.

Kommentarer

Kristian (SINTEF) sier:
12. september 2024, kl. 20:34

Hei Knut Selmer, normalt er det vannet som fører til nedkjøling, ikke varmen fra solen (fordampning). Det enkle er ofte det beste!

Vennlig hilsen
Kristian

Svar
knut Selmer Bachke sier:
7. juli 2024, kl. 10:27

Hei!
Alt dette er vel og bra, men jeg er mer interessert i nedkjøling uten rennende vann og elkraft.
Hva med leirkrukke med som er gjennomtrukket av vann? Den vil jo kjøle ned lunkent vann når den står i sola, ved fordampning?! Har ikke målt, men har hatt flasker i semsket skinn som var gjennomvåte, og det virket kjølende på innholdet.
Takknemlig for svar.

Med vennlig hilsen
Knut Selmer Bachke

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin