Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Virksomheter som har et årlig energiforbruk over 2,5 GWh er pålagt å gjennomføre en energikartlegging. Dette er en unik mulighet for å identifisere tiltak som kan redusere både kostnader og miljøpåvirkning for din virksomhet. I denne bloggen får du en kort innføring over hva energikartleggingsforskriften krever av din bedrift og hva vi i SINTEF Energi kan bidra med. Vi ønsker at energikartleggingen skal være et nyttig verktøy for økt lønnsomhet og bærekraft.

Mange år med lave energipriser og god tilgang på energi, har gjort at tiltak for mer effektiv energibruk ikke har vært lønnsomme i mange norske bedrifter. Men med både høye energipriser og energi- og effektknapphet kan dette bildet endre seg i nær fremtid. Med økt innsikt i egen energibruk kan mange norske bedrifter oppnå både kostnadsreduksjon og økt konkurransekraft.

Energikartleggingsforskriften, som trådte i kraft i oktober 2024, pålegger virksomheter med et årlig energibruk på over 2,5 GWh å gjennomføre energikartlegging. Målet med kartleggingen er å få et realistisk bilde av hvordan energi forbrukes i drift av bygninger, industriprosesser og transport. Dette gir en mulighet til å identifisere kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare tiltak for å redusere energiforbruket. Hvorfor er energikartlegging relevant for industriaktører?

En energikartlegging gir bedrifter en mulighet til å identifisere tiltak som kan oppnå betydelige kostnads- og utslippsbesparelser, gjennom redusert primærforbruk av energi. Ved å identifisere energitunge prosesser og områder med potensial for forbedringer, kan bedrifter redusere unødvendig energiforbruk og dermed senke driftskostnadene. I tillegg bidrar kartleggingen til å styrke bærekraften ved å redusere bedriftens miljøavtrykk, noe som blir stadig viktigere både for omdømme og for å møte fremtidige reguleringer. Lavt miljøfotavtrykk kan også gi et konkurransefortrinn i et marked som er stadig mer opptatt av dette.

Hva innebærer det å gjøre en energikartlegging?

En energikartlegging skal gi et grundig bilde av hvordan energi brukes i virksomheten, og skal som et minimum deles inn i tre hovedområder:

• drift av bygninger
• drift av prosesser
• transport.

Videre skal energibruken fordeles etter energibærere, og kartleggingen skal så langt som mulig bygge på målte data for energi- og effektbruk. Dersom måledata ikke er tilgjengelig, skal anerkjente metoder for energiberegning benyttes.

Kartleggingen skal ikke bare dokumentere energiforbruket, men også identifisere aktuelle tiltak for energieffektivisering. For hvert tiltak skal både energibesparelse og lønnsomhet vurderes. I tillegg skal potensialet for tilkobling til fjernvarmeanlegg, utnyttelse av overskuddsvarme og muligheter for produksjon av fornybar energi inngå i vurderingen.  En analyse om utnyttelse av overskuddsvarme er dessuten i tråd med forskriften om kost-nytteanalyse for utnyttelse av overskuddsvarme, som trådte i kraft i april 2025.

Energikartleggingen skal rapporteres digitalt via Enovas innrapporteringsløsning. I etterkant av kartleggingen skal virksomheten utarbeide en gjennomføringsplan basert på de identifiserte tiltakene. Kartleggingen skal gjennomføres av personell med ingeniørkompetanse innen energifag på minimum bachelornivå, og med minst to års relevant erfaring fra vurdering av energibruk i foretak, energiledelse eller tilsvarende. Virksomheten står fritt til å bruke egne ansatte som oppfyller disse kravene.

Å gjennomføre en energikartlegging og identifisere mulige tiltak kan være krevende. Heldigvis er det en gulrot i enden, med potensiale for både reduserte kostnader, energibruk og CO₂-utslipp. En grundig kartlegging er nøkkelen til å finne de mest lønnsomme tiltakene.

Hvilke tiltak kan bedrifter sette i gang?

Basert på kartleggingen skal bedriften identifisere tiltak som fører til energieffektivisering, men hvilke tiltak er egentlig tilgjengelig? Og hvor mye innsats kreves?

Ikke alle tiltak krever store investeringer eller endringer i kjerneprosesser. Lavterskeltiltak er ofte kostnadseffektive og enkle å implementere, og kan inkludere tiltak som å bytte til LED-belysning, optimalisering av ventilasjonssystemer, justering av temperaturkontroller for oppvarming og kjøling, samt isolering av bygg og prosesser for å redusere varmetap. Slike tiltak gir rask avkastning og krever ofte lite investering.

Mer omfattende tiltak kan innebære større investeringer, men har potensial for betydelige besparelser på lang sikt. Eksempler på dette kan være oppgradering av varmegjenvinningssystemer, installasjon av varmepumper og termisk energilager, implementering av automatiserte styringssystemer for produksjonsprosesser, eller installasjon av solcelleanlegg for å produsere fornybar energi på stedet. Andre tiltak kan være tilknytning til fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg og investering i løsninger for utnyttelse av overskuddsvarme fra produksjonsprosesser.

Hvordan kan SINTEF Energi bidra

SINTEF Energi har lang erfaring med energianalyser og utvikling av energieffektive løsninger for industrien. Gjennom forskningsprosjekter og teknologisk rådgivning hjelper vi virksomheter med å sikre at energikartleggingen gir konkrete og målbare gevinster.

Eksempler på energieffektiviseringsprosjekter i ulike sektorer hvor SINTEF har bidratt:

Energieffektivisering av Tine Meieri Bergen:
TINE sin melkefabrikk i Bergen ble kartlagt for energibesparelser ved hjelp av høytemperatur varmepumper og termisk lagring. Tiltakene inkluderte integrering av varme- og kjølebehov i produksjonen, der alle temperaturbehov fra -1,5 °C til 95 °C ble dekket av varmepumper. Resultatet har gitt en energibesparelse på over 50%[OM1] .

Energieffektivisering i Sjømatnæringen:
SINTEF har gjennomført analyser på flere sektorer i sjømatnæringen, inkludert hvitfisk, reker og pelagisk industri. Tiltakene som er vurdert inkluderer energieffektivisering i kuldeanlegg, fryseanlegg og implementering av høytemperatur varmepumper (HTHP). For hvitfisk og rekesektoren er potensialet for energibesparelser beregnet til 12–39%, med særlig fokus på termiske prosesser som tørking, koking og innfrysning.

Energieffektiv klimakontroll av veksthus:

Integrering av varmepumper og termisk energilagring i veksthus kan forlenge vekstsesongen og øke produktiviteten, samtidig som energiforbruket reduseres. Dette energieffektive systemet muliggjør bedre kontroll over inneklimaet, noe som fører til mer bærekraftig og utslippsfri matproduksjon.

Miljøvennlige datasenter:

SINTEF jobber med løsninger for å gjøre datasentre mer miljøvennlige ved å forbedre energieffektiviteten, utnytte overskuddsvarme og integrere datasentre i lokale energisystemer.

Energikartlegging er ikke bare et regulatorisk krav, men en mulighet til å hente ut økonomiske og miljømessige gevinster. SINTEF Energi tilbyr forskningsbasert kunnskap og teknisk ekspertise som bidrar til at kartleggingen gir målbare resultater.

Vil du vite mer om hvordan SINTEF Energi kan bistå i energikartleggingen for din virksomhet? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.