Hva koster det å planlegge energiomstillingen i Europa land for land?

For å nå klimamålene krever Europakommisjonen at hvert medlemsland utarbeider en nasjonal energi- og klimaplan, forkortet NECP. Hver plan beskriver hvordan akkurat det landet skal kutte utslipp, bygge ut fornybar energi og sikre energiforsyningen.

Det er en åpenbar logikk i dette. Energipolitikk er dypt nasjonal: landene har ulike ressurser, ulik industri og ulike politiske prioriteringer. Men det er også et åpenbart problem. Strømmen stopper ikke ved landegrensene. Det gjør heller ikke gassrørledninger, hydrogennett eller vinden. Når 27 land hver for seg optimaliserer sitt eget system, er det ingen som optimaliserer det systemet de deler.

Det reiser et spørsmål vi ville svare på med tall framfor magefølelse: hvordan ser summen av alle disse enkeltplanene egentlig ut som et europeisk energisystem? Og hva ville vi eventuelt tjent på å planlegge sammen i stedet?

Å teste framtider før de inntreffer

Du kan ikke gjøre eksperimenter på det europeiske energisystemet. Det du kan gjøre, er å bygge en matematisk modell av det og kjøre eksperimentet der.

I prosjektene Man0EUvRE og iDesignRES har vi utviklet fire scenarioer for Europas energiframtid fram mot 2060, samlet kalt European Energy Vision 2060 (EU EnVis-2060). Hvert scenario er en sammenhengende fortelling om hvordan samfunn, teknologi og geopolitikk kan utvikle seg. Fortellingene oversatte vi til tall og matet inn i en energisystemmodell som dekker 30 europeiske regioner.

Fire mulige framtider for Europa

De fire scenarioene spenner over et bredt spekter av framtider:

• EU Trinity er det pessimistiske alternativet: likegyldighet i befolkningen, treg innovasjon, geopolitisk ustabilitet og oppsplittet nasjonal politikk. Europa når ikke målet om netto nullutslipp.
• NECP Essentials er «dagens planer»-alternativet. Det følger NECP-ene med tiltakene som allerede ligger inne, forlenget til 2060 med minimal ekstra innsats. Dette er scenarioet der hvert land planlegger for seg selv.
• REPowerEU++ er et samlet Europa under press: de geopolitiske spenningene tilspisser seg, men EU svarer med samarbeid, bred oppslutning i befolkningen og rask teknologisk framgang.
• Go RES er det idealistiske alternativet: et helt utslippsfritt system, stabil geopolitikk, globalt samarbeid og en omstilling som er forenlig med å begrense oppvarmingen til 1,5 °C.

Det er i sammenligningen mellom NECP Essentials og REPowerEU++ det blir interessant. De to scenarioene har det samme karbonbudsjettet. Hovedforskjellen ligger i tankesettet: hver for seg eller sammen.

Forskjellen som vokser med årene

Ser vi på de samlede systemkostnadene for hele perioden fra 2018 til 2060, ligger scenarioene overraskende tett: den individualistiske NECP Essentials-framtiden koster bare rundt én prosent mer enn den samarbeidende REPowerEU++-framtiden.

Men gjennomsnittet skjuler det som faktisk skjer. De første årene av en omstilling ser like ut, fordi de store investeringene fortsatt gjøres. Forskjellene kommer til syne senere, når investeringene begynner å betale seg, eller ikke gjør det.

I 2060 er bildet langt tydeligere. Med det billigste scenarioet (Go RES) som referanse er de årlige kostnadene for energisystemet i 2060 rundt 12 % høyere i den samarbeidende REPowerEU++-framtiden, 25 % høyere i den individualistiske NECP Essentials-framtiden og 40 % høyere i den pessimistiske EU Trinity-framtiden.

Med andre ord: dagens nasjonale planer gir en omstilling, men en dyrere omstilling enn nødvendig. Og kostnaden ved oppsplittingen vokser jo lenger den får virke.

Billigere, og med mer industri

Kostnadene er ikke den eneste forskjellen. Man skulle kanskje tro at den billigere framtiden med samarbeid også betyr nøkternhet og lavere aktivitet. Modellen tyder på det motsatte.

I det samlede REPowerEU++-scenarioet er industrien mer elektrifisert, og produksjonen av prosessvarme til industrien er litt høyere enn i NECP Essentials. Begge framtidene henter rundt to tredjedeler av primærenergien fra variabel fornybar kraft mot slutten av perioden. Men den samarbeidende framtiden får det til med lavere primærenergibruk totalt, fordi viljen til å ta i bruk ny teknologi og spare energi er større, for eksempel i oppvarming av bygg.

Det pessimistiske EU Trinity-scenarioet viser på sin side oppsplitting på sitt verste: det dyreste energisystemet av alle de fire framtidene, kombinert med det bratteste fallet i industriell aktivitet. I dette scenarioet henger mindre samordning sammen med mindre elektrifisering, lavere industriproduksjon og større avhengighet av fjernvarme for å dekke varmebehovet som blir igjen.

Hva dette betyr for neste runde med planer

Scenarioer er ikke spådommer, og utslippsbudsjettene våre er beregnet for hele perioden. Det gjør at modellen kan veie opp for tidlige utslipp med netto negative utslipp senere.

Men hovedfunnet står seg på tvers av framtidene vi testet: det ligger en reell og målbar verdi i en samlet europeisk energiomstilling. Samarbeid mellom medlemslandene gir et billigere energisystem og mer aktivitet i industrien enn om hvert land går fram på egen hånd, selv med helt like klimaambisjoner.

NECP-ene oppdateres jevnlig, og hver oppdatering er en mulighet. Bedre kjennskap til nabolandenes energisituasjon og energipolitikk er ikke bare diplomatisk høflighet. Det er, helt bokstavelig talt, en måte å gjøre sin egen plan bedre på.

Arbeidet bygger på fagartikkelen «Energy and climate plans in energy system modelling scenarios», lagt fram på den 21. utgaven av International Conference on the European Energy Market (EEM 2025).

Prosjektet «Man0EUvRE – Energy System Modelling for Transition to a net-Zero 2050 for EU via REPowerEU» er finansiert av CETPartnership, det europeiske partnerskapet, gjennom Joint Call 2022 for forskningsprosjekter, medfinansiert av Europakommisjonen (GA nr. 101069750) og av finansieringsorganisasjonene som er oppført på CETPartnerships nettsider.