Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Europeiske forskere vil forlenge fornybar-støtte

Driftstøtte bør fortsatt gis til produksjon av fornybar energi i Europa, såfremt støtten reduseres etter hvert, konkluderer internasjonal forskergruppe.

Forfattere
Andrei Z Morch
Forsker
Publisert: 22. feb 2017 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Framtida til EUs støtteordninger for fornybar energi har vært tema for et europeisk forskningsprosjekt Market4RES, som SINTEF har koordinert.

– Prosjektresultatene viser at produsentene fortsatt bør skjermes for markedsprisene frem til markedet er godt tilrettelagt for den nye teknologien. Men etter hvert som teknologien modnes og øker sin andel i den nasjonale energimiksen, er det viktig å redusere støtten, sier SINTEF-forsker Andrei Morch, som har vært koordinator for prosjektet.

Satsingen har bidratt til at rundt en tredjedel av kraftproduksjonen i Europa nå kommer fra fornybare energikilder.

Vil gi mer miljøvennlig energi

Om prosjektets forslag blir fulgt av EU, vil flere tørre å satse på fornybar energi i nærmeste fremtid, tror Morch.

EUs støtteordninger for europeisk fornybar kraftproduksjon ble innført i 2007, og har båret frukter. Satsingen har bidratt til at rundt en tredjedel av kraftproduksjonen i Europa nå kommer fra fornybare energikilder.

Støtteordningen endres

Nå er imidlertid EU reglene for tillatte støtteordninger i endring, og det gamle systemet med faste satser er ikke tillatt for nye kraftprosjekter.

– Selv om støtteordningen har vært en suksesshistorie, har den også hatt noen negative virkninger, som høyt støttenivå. I tillegg er noen bekymret over at kraftsystemet får en stor andel av produksjon som er avhengig av værforhold. Derfor foreslår prosjektgruppen å endre den eksisterende ordningen slik at vi kan oppnå bærekraftige rammebetingelser på lang sikt, sier Morch.

De foreslåtte endringene kan bidra til at Europa kan fortsette omleggingen fra fossilt basert til fornybar kraftproduksjon på en mer kostnadseffektiv måte. Men hva dette vil si for forbrukerne med tanke på pris, det er det fortsatt for tidlig å si noe om, ifølge SINTEF-forskeren.

Denne saken er hentet fra Gemini.no.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin