Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Energimeldingen: Et godt strategisk utgangspunkt for økt satsing på energi- og klimateknologi

Det er gledelig at vi nå har fått en ny Stortingsmelding om energipolitikken. 

Forfattere
Nils Røkke
Direktør bærekraft - SINTEF
Publisert: 18. apr 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Det har skjedd store strukturelle endringer innen energiområdet siden siste energimelding ble lagt frem for 17 år siden.

SINTEF har energi, klima og miljø som en av sine fem hovedsatsingsområder og har betydelig aktivitet innen området i nasjonal og internasjonal skala.

Forskning og innovasjon er helt avgjørende for å legge grunnlaget for, identifisere og ta i bruk ny teknologi og forretningsmodeller innen energiområdet. Energimeldingen peker på behovet for økt satsing på forskning og innovasjon for å fremme omleggingen av dagens energisystem i en global kontekst. Dette er gledelig og betyr at man må forsterke satsingen på miljøvennlig energi gjennom Norges forskningsråd.

(…) må overprestere på regjeringens langtidsplan for forskning innen området

Det betyr i klartekst at man må overprestere på regjeringens langtidsplan for forskning innen området og styrke opptrappingsplanene for forskningsinnsats i Norge.

Energimeldingen peker på behovet for økt satsing på forskning og innovasjon for å fremme omleggingen av dagens energisystem i en global kontekst.

Paris og Mission Innovation

Parisavtalen og internasjonale samarbeidsavtaler som Mission Innovation krever en styrking og omlegging til bærekraftige energiløsninger.

Det er gledelig at Energimeldingen peker på dette med konkrete oppfølgingspunkter om en dobling av forsknings- og innovasjonsinnsatsen innen 2020 for å bidra til Mission Innovation. Forskningsinnsatsen innen dette programmet (EnergiX) i Forskningsrådet har ikke økt de siste 5 år og signalet om en betydelig økning er positivt og nødvendig.

Viktig å styrke samhandling i innovasjonskjeden

Regjeringen legger også opp til en styrking av markedsrettede virkemidler for energiforskningen og en strømlinjeforming av virkemiddelapparetet- fra Forskningsrådet, via Enova til Innovasjon Norge og videre. Det er viktig at de ulike leddene styrkes proporsjonalt slik det ikke oppstår hull i innovasjonskjeden og SINTEF tror det er mye å hente på at innovasjonsleddene styrker sin interaksjon og medvirkning med forskningen.

Energi21 sin rolle og posisjonen til Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME) understøttes av denne meldingen. Dette er strategiske viktige organ og virkemiddel som plasserer Norge i en global og nasjonal kontekst samt styrker vår innflytelse i EU strategisk og faglig. Dette passer og godt innenfor målsettingen i Mission Innovation.

  • SINTEF Energi la blant annet vekt på innovasjonskjeden, Energi21 og Forskningsrådets rolle i sluttinnspill til energimeldingen i desember 2015.

Regjeringens fokus på EU’s forskningsprogrammer og ambisjonene om å hente hjem mer av Norges bidrag til Horisont 2020, krever tiltak fra norsk side står det i meldingen. Stim-EU er et godt virkemiddel i så måte og vi ønsker å gå i dialog med regjeringen om styrkede virkemiddel for å sikre gode tilslag for norske aktører i EU’s rammeprogrammer for forskning.

Energimeldingen: Et godt strategisk forskningspolitisk utgangspunkt for økt satsing

Det har skjedd store strukturelle endringer innen energiområdet siden siste energimelding ble lagt frem for 17 år siden.

SINTEF mener at den foreliggende Energimeldingen er et godt strategisk forskningspolitisk utgangspunkt for den økede satsingen på energi- og klimateknologi.

Ren energi er et konkurransefortrinn for Norge og bruk av dette som direkte innsatsfaktor eller gjennom materialer og nye prosesser representerer nye muligheter for Norge.

Energi (…) har historisk sett vært grunnlaget for industrialisering, verdiskaping  og fremveksten av velferdsstaten.

Energi er et særdeles viktig område for Norge og har historisk sett vært grunnlaget for industrialisering, verdiskaping  og fremveksten av velferdsstaten. Norge knyttes sterkere til EU gjennom felles klimamålsettinger og økt utveksling av energi. Parisavtalen og intenasjonale samarbeidsavtaler som Mission Innovation krever en styrking og omlegging til bærekraftige energiløsninger. Ren energi er et konkurransefortrinn for Norge og bruk av dette som direkte innsatsfaktor eller gjennom materialer og nye prosesser representerer nye muligheter for Norge.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin