Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Elvesjekk

Alle vassdrag i Norge skal kartlegges, målet er å gi best mulig vilkår for liv i elvene.

Atle Harby i ferd med å måle vannhastighet.
Atle Harby i ferd med å måle vannhastighet.
Forfattere
Astrid Benedicte Lundquist
Seniorkonsulent
Publisert: 4. nov 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

For at vi skal ha levende elver må vi vite hva som er i elva og hvordan det fungerer sammen.

Atle Harby og Håkon Sundt fra SINTEF har sammen med NINA, NTNU, NIVA og UNI Research, på oppdrag fra Miljødirektoratet, vært i Surna for å sjekke forholdene i elva. Dette er et spin-off prosjekt fra CEDREN.

De kartlegger elvemiljøet både ved karakterisering av elvestrekninger og undersøkelser av kart og nå sjekker de disse resultatene ved å rett og slett dukke ned i elva.

Håkon Sundt leter etter hulrom i elvebunnen.
Håkon Sundt leter etter hulrom i elvebunnen.

Egenutviklet måleutstyr som rør, baljer og bøtter i tillegg til mer teknisk avansert utstyr ble brukt for å lete etter hjemmesteder for ungfisk på bunnen og hvor fort vannet strømmer, begge deler er svært viktig for livet i elva.

Viktige parametere i disse undersøkelsene er vannhastighet, vanndybde, størrelse på stein langs bunnen i elva og hvordan forholdene er utenfor elvestrengen. Alle disse parameterne sier noe om tilstanden til elva. Forhold utenfor selve elvestrengen som f.eks. jordbruk, vannkraftproduksjon og annen bruk påvirker tilstanden i elva på en eller annen måte. Og i selve elvestrengen vil disse parameterne kunne påvirke den økologiske tilstanden, altså hvordan elven er egnet for arter som f.eks. laks.

Målet med turen i elva er å finne en målemetode som kan benyttes for alle typer elver i hele landet, slik at myndighetene og forvaltningen kan finne ut hvilken økologisk status det er i det enkelte vassdrag. Den økologiske statusen vil så være utgangspunktet for avgjørelser om det skal utføres tiltak for å forbedre tilstanden i elvene, i henhold til EUs vanndirektiv som Norge nå innfører.

Kilde: NRK Møre og Romsdal onsdag 2. november 2016

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin