Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vedfyring i et større perspektiv

Vedfyring har livets rett, og er meget viktig i og for Norge i dag, men bidraget fra vedfyring til luftforurensning i Norge kan utvilsomt reduseres.

House with chimney and smoke. Sun in background.
Forfattere
Øyvind Skreiberg
Sjefforsker
Publisert: 13. jan 2021 | Sist redigert: 20. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (2)

Denne kronikken ble først publisert i Stavanger Aftenblad 13.01.2020. 

Med jevne mellomrom, og nylig i Aftenbladet ved Harald Røstvik (6.1), får vedfyring i Norge pepper fra ulike hold pga. utslipp, noe rettmessig og noe urettmessig, og med ulik motivasjon.

Vedfyring er jo en del av vår sjel og tradisjon, og gir mye varme og hygge i de tusen hjem. I tillegg bidrar den betydelig til det norske energisystemet og til å avlaste strømnettet i perioder hvor varmebehovet er størst, elforbruket ligger på topp og kanskje elprisen er høyest. Og, ved/biomasse er i utgangspunktet en fornybar og klimavennlig energiressurs, i motsetning til olje, naturgass og kull.

Nye vedovner i dag er rentbrennende. Det betyr at de opererer med et avansert forbrenningsprinsipp som kan gi mange ganger lavere utslipp av uforbrente komponenter, som partikler, enn gamle ovner.

Skjer ikke raskt nok

Etter hvert som de gamle ovnene skiftes ut, reduseres luftforurensningen. Men, siden denne utskiftningen ikke skjer raskt nok sammenlignet med utviklingen i bruk av andre fornybare energikilder samt utskiftningen av bilparken, og deres betydelige bidrag til å redusere luftforurensningen, så forblir det et kontinuerlig fokus på utslipp fra vedfyring.

Forsert utskifting av gamle vedovner vil redusere luftforurensningen raskere. Økonomisk støtte til dette gis til tider fra myndigheter, spesielt i byer hvor bidraget fra vedovner til luftforurensningen kan bli høyt. Men det er også et betydelig bidrag fra f.eks. forbrenningsmotor drevne kjøretøy og bruk av piggdekk på alle typer kjøretøy.

Kan reduseres betraktelig

Men, vedfyringen kan og vil feie for egen dør, og utslippene kan reduseres betraktelig, ganske enkelt ved å 1) bytte ut de gamle vedovnene, 2) fyre riktig (den menneskelige faktor) samt 3) fortsette forskningen på og utviklingen av nye teknologier som kan gi enda lavere utslipp fra vedfyringen.

Noen ganger blir påstander fremsatt og data tatt ut av sin sammenheng for å spille på leserens følelser og forsterke et budskap.

Eksempler på dette er å fremheve hvor mange som dør for tidlig av luftforurensning på grunn av vedfyring i utviklingsland, hvor forbrenningsteknologien i verste fall kan bestå av et åpent bål, eller å gi et spesifikt tall for hvor mange som dør av vedfyring uten å nevne at dette er mennesker som dør tidligere på grunn av luftforurensning fra vedfyring. Det blir feil. Et mer riktig tall vil være hvor mange leveår som går tapt per år, et tall som finnes, men sjelden oppgis i mediene.

Det er helt ok å fremheve godheten til oppvarmingsalternativer til vedfyring, men det skurrer når vedfyring betegnes som primitiv og utdatert. Alternativet i Norge er i all hovedsak bruk av elektrisitet. Dette er noe Norge til tider importerer, spesielt i vinterhalvåret.

Men, strømnettet er ikke perfekt og strømmen forsvinner med ujevne mellomrom, og blir også til tider veldig kostbar, når alle skal ha strøm for oppvarming i kuldeperioder. Da er vedovner ikke bare et hyggelig alternativ, men en nødvendighet.

Norge og det norske energisystemet er per i dag helt avhengige av vedfyring, da mange ikke har alternativer utover bruk av strøm, og mange fritidsboliger har kun vedfyring. Vedfyring gir et viktig bidrag til energiforsyningen i Norge, og et enda viktigere effektbidrag, for avlasting av strømnettet i kuldeperioder.

Skal ikke slå oss til ro

Selvfølgelig skal man ikke slå seg til ro og være tilfreds med vedfyringens betydelige bidrag til luftforurensningen i Norge. Her kan brukerne selv gjøre mye, ved å bytte ut gamle vedovner med nye, og helst de beste (med lavest utslipp) av de nye, samt å fyre riktig. Riktig fyring betyr å følge fyringsanbefalingen fra produsenten.

Vedfyring har livets rett, og er meget viktig i og for Norge i dag, men bidraget fra vedfyring til luftforurensning i Norge kan utvilsomt reduseres. Så, når lukta fra vedfyring blir merkbar, se det i et større perspektiv, og gi gjerne ditt bidrag til redusert luftforurensning ved å bytte ut din gamle vedovn og fyre riktig.

Kommentarer

Nei Til Idioter sier:
14. februar 2021, kl. 09:49

Velkommen til Norge. Her har vi -25 grader om vinteren og uten vedfyring så dør vi. Nå koster strømmen 5 kroner pr. kw og dere idioter vil forby vedfyring? Dere slipper ut mye mer forrurensing når dere åpner munnen, det er mye verre enn en vedovn.

Hvis dere vil gjennomføre denne kommunistiske galskapen dere planlegger, så må dere gå fra hus til hus og fysiskt tvinge folk til å slutte å fyre med ved. Lykke til med det, dere kommer til å bli kastet i Glomma så jævlig fort. Det er faan ikke mulig å sitte i Norge og prate om at `vedfyring er så fælt, huffamejen`. 70% av Norge er bønder på landsbygda og de fyrer med ved. Det har de gjort i 1000 år og det kommer de til å gjøre i 1000 år til. Nå må dere grønne miljøhippier skjerpe dere kraftig, dere prøver å detaljstyre folks liv slik at de gjør det dere vil. Og den går ikke. Den går faan ikke. Få strømprisen ned på 8 øre pr kw. hele året rundt så skal jeg revurdere mitt forhold til vedfyring.

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin