Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Master i hurtiglading

Eidsiva Nett ønsket å vite mer om hvordan elektrifiseringan av transportsektoren vil påvirke distribusjonenettet, og tok kontakt med CINELDI.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 16. des 2019 | Sist redigert: 20. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Det resulterte i en masteroppgave om hurtigladesasjoner for elbiler.

Nathalie Skyttermoen avsluttet energi- og miljøstudiet på Institutt for elkraftteknikk ved NTNU i vår med å foreslå ny metodikk for planlegging av hurtigladestasjoner.

Nathalie Skyttermoen vet mye om planlegging av hurtigladestasjoner.

-Det må tenkes nytt når nettselskapene skal planlegge store laster dersom fremtidens distribusjonsnett skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomme. Godt samarbeid mellom nettselskapene og den som skal eie ladestasjonen, vil være avgjørende for å kunne utnytte strømnettet på en effektiv måte, sier hun.

  • Les også denne saken: Batterier på hurtigladestasjoner – Effektivt og lønnsomt?

I arbeidet med masteroppgaven brukte Skyttermoen trafikktall fra Vegvesenet for å lage nye lastprofiler for en tenkt hurtigladestasjon i konsesjonsområdet Eidsiva Nett.

Hun fant ut at topplasten for en hurtigladestasjon intreffer om sommeren, i motsetning til vinteren, som er standard på dagens lastprofiler. Likeså er det langt større trafikk på en fredag ettermiddag enn en mandag, og i helgene er det flere bilder som lader om kvelden på en søndag enn på en lørdag.

Man kan ikke alltid velge plassering av en ladestasjon ut fra tilgjengelig kapasitet i nettet, det må blant annet være et logisk sted å stoppe. I enkelte tilfeller kan løsningen være å bruke batterier for å ta toppbelastningen fremfor å oppgradere nettet.

  • Les også denne saken: Fremtidens nett- og ladeinfrastruktur for elektrisk transport – FuChar er på saken!

Hun har også sett på andre alternativer til tradisjonell reinvestering, som smart effektstyring, der det eksisterende nettet blir utnyttet maksimalt ut i fra hva som er tilgjengelig effekt hos strømforbrukere i området.

– Det var spennende å få frem ny kunnskap. Men jeg ønsket å få meg en jobb for å kunne praktisere det jeg har lært gjennom ingeniørstudiet. Døren til en mulig pd.d.- utdanning er likevel ikke lukket, sier Skyttermoen, som i høst ble ansatt i Statnett.

  • Les også denne saken fra CINELDI: Maskinlæring for bedre avbruddshåndtering i framtidens smartgrid

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin