Har du opplevd å bli utskjelt av en sint bergenser? Som fergemannskap risikerer du nettopp det. Ukentlig. Men, det er ikke bare bergensere som blir sinte. Dette er et problem fergemannskap i hele landet kjenner på. Spesielt utsatt er matrosene som dirigerer av- og påkjøringen. Ikke rart fergerederiene sliter med rekruttering. Kan løsninga være å automatisere av- og påkjøringen?
Medforfattere: Even Ambros Holte og Ulrik Jørgensen
Se for deg at du blir automatisk dirigert på og av ferga ved fergeleiet. Det vil gi fergemannskapet en helt ny hverdag. I stedet for å stå midt i trafikken å dirigere aggressive bilister som kjefter, kan de bruke arbeidstiden sin på andre viktig oppgaver om bord. På sikt kan automatisering også bidra til å redusere behovet for mannskap om bord, og dermed være en viktig brikke for å løse utfordringene vi ser i dag knyttet til mannskapsmangel.
Søta bror ligger ett steg foran oss
I Sverige har de allerede tatt et steg i denne retningen med fjernstyring av trafikklys for på- og avkjøring av kjøretøy. Det gjør at matrosene kan dirigere kjøretøyene uten selv å stå midt i påkjøringa. Dermed slipper de både kjeft, og faren for å bli påkjørt. Når selv svenskene greier det, burde et teknologisk ledende land som Norge også få det til. Selv om dirigeringa er fjernstyrt, må mannskapet fortsatt dirigere trafikken manuelt. For å frigi tid til andre arbeidsoppgaver, må hele av- og påkjøringa automatiseres.
Mange forhold å ta hensyn til om bord
I forskningsprosjektet SFI Autoship har SINTEF og NTNU dykket ned i problemstillingen og sett på hva som skal til for å kunne realisere en slik automatisering. Selv om vi selv har erfaring med kjøring om bord på ferger fra tidligere, var det behov for å få en bedre forståelse for jobben som gjøres. Vi startet derfor med å dra på fergetur for å se hvordan jobben gjøres i praksis og snakke med de som har dette som levebrød.
Fra passasjerens ståsted, kan på- og avkjøringa virke triviell. Du kjører ombord når du får beskjed og til anvist sted. Men for matrosene som dirigerer bilene, er det mye å ta hensyn til:
- Kjøretøy med bred last krever ofte mer enn én fil på ferga, som igjen påvirker hvor alle andre kjøretøy kan stå.
- Vektfordeling og hvor kjøretøyene blir plassert påvirker energiforbruket. Hvis alle tunge kjøretøy plasseres fremst på ferga, vil det gi ekstra mostand i sjøen, noe som igjen krever ekstra energi. Plassering av kjøretøy er derfor viktig for å minimere energiforbruket.
- Noen kjøretøy transporterer farlig last. Det krever rapportering og mulig krav om spesiell plassering på ferga.
- Alle personer på ferga må telles i tilfelle det skjer en evakuering. Dette gir utfordringer for automatisering.
- Biler med funksjonshemmede trenger tilrettelegging, som for eksempel å parkere nært heisen. Det legger føringer for resten av trafikkplasseringa om bord.
- Stram rutetabell gjør at på- og avkjøring må gå så raskt som mulig.
- Man ønsker å få med så mange som mulig på ferga. Dette krever at det er så liten plass som mulig mellom kjøretøyene og ubenyttede områder dersom det er fullt på fergekaia.
I dag må fergemannskapet ta hensyn til alle disse utfordringene samtidig som det skal skje raskt og effektivt.
Kan automatisering løse fergekaiens trafikkutfordringer?
Hvordan kan man automatisere på- og avkjøring og i tillegg møte utfordringene de ser i dag? Illustrasjonen under viser hvordan deler av systemet for automatisert på- og avkjøring til ei ferge kan se ut. Et sensorsystem brukes for å identifisere type kjøretøy og størrelse, slik at kjøretøyet kan dirigeres til rett fil på ferjeleiet. Når kjøretøyene står sortert i henhold til type og størrelse på kaia, kan man enklere sørge for optimal plassering av kjøretøyene om bord. Et trafikklys brukes så til å dirigere trafikken om bord på ferga på en optimal måte, og hvert kjøretøy blir leda til riktig plassering ved hjelp av lyssignal. Det vil si at kjøretøyene plasseres slik at flest mulig blir med, unngår skeiv vektfordeling, samt tar hensyn til krav og føringer til spesielle kjøretøy eller de med prioritet.
I dag finnes det allerede teknologi/sensorsystem for å automatisk hente inn nødvendig informasjon om kjøretøyene (type, størrelse). Det som mangler er å utvikle en algoritme som dirigerer trafikken slik at man sørger for optimal plassering av kjøretøyene. Dette krever effektiv kommunikasjon mellom de forskjellige systemene. Fremtidens fergekai kan være en plass der teknologi og automatisering skaper en effektiv og trygg opplevelse for både mannskap og passasjerer.
Takk til Torghatten for gode samtaler og gode sveler!
0 kommentarer på “Sinte bergensere preller av på fremtidens fergeløsninger”