Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvordan unngå korrosjonsdannelse og farlige berøringsspenninger ved landstrømsanlegg

Passiv katodisk beskyttelse i form av offeranoder bør installeres ved alle kaier, samt på alle fartøyskrog.

Problem: Skipsskrog og jordelektrode utgjør galvanisk element. Løsning A: Katodisk beskyttelse i form av offeranode eller ICCP-anlegg. Løsning B: PE erstattes av nøytral leder. En kombinasjon av løsning A og B er også mulig.
Forfattere
Eirill Bachmann Mehammer
Olve Mo
Seniorforsker
Publisert: 9. apr 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
6 min. lesing
Kommentarer (3)

For å nå nasjonale klimamål og fremme grønn konkurransekraft er det nødvendig å redusere utslipp av karbondioksid (CO2) i transportsektoren. EU har et internasjonalt mål om å redusere klimagassutslippene fra europeisk transportsektor med 60 prosent sammenlignet med nivået i 1990 innen 2050.

  • Les mer om SINTEFs forskning på transportområdet

Elektrifisering av transport vil være viktig for å oppnå disse målet. Derfor satser både Norge og Europa på å utvikle hybrid og elektrisk fartøyteknologi og tilhørende infrastruktur for batterilading og kraftforsyning fra land.

Maritime Battery Forums Watts Up-konferanse

Et nyetablert forum som fokuserer på denne utfordringen er  Maritime Battery Forum. De har som visjon å gjøre den maritime næringen i Norge verdensledende innen batteridrevet verdiskapning. Den 7. og 8. mars arrangerte forumet sin årlige Watts Up-konferanse i Ulsteinvik. Årets tema var brukererfaring: fra konsept til virkelighet. Den to dager lange konferansen hadde 123 deltakere fra 12 forskjellige land, og det ble holdt 19 interessante presentasjoner fra myndigheter, rederier, designere, batterileverandører, skipsverft og klassifikasjonsselskaper.

Nullutslippsmobilitet

Olve Mo og Eirill Bachmann Mehammer fra SINTEF Energi deltok på konferansen, der Eirill la frem sitt bidrag til prosjektet for nullutslippsmobilitet Zero-Emission Mobility Accelerator (ZEMA). ZEMA er et strategisk initiativ der flere institutter i SINTEF deltar. Målet er å finne løsninger som kan bidra til å redusere klimaendringer ved å opprette tverrfaglige partnerskap for bærekraftig mobilitet i verdensklasse.

Det er opprettet en rekke initiativer rettet mot både landbasert og maritim transport. Dette initiativet er et samarbeid mellom SINTEF Energis avdeling for Elkraftteknologi , SINTEF Ocean og SINTEF Industri og har fokus på korrosjon på fartøy i forbindelse med forsyning av elektrisk kraft fra land og lading av batterier.

Eirill Bachmann Mehammer presenterer arbeidet sitt på Maritime Battery Forums konferanse Watts Up
Eirill Bachmann Mehammer presenterer arbeidet sitt på Maritime Battery Forums konferanse Watts Up

Landstrømsanlegg

Mange havner befinner seg nær boligområder. Luft- og støyforurensning bør derfor reduseres så mye som mulig. Fartøy som ligger i havn har behov for elektrisitet til forskjellige formål om bord, som lys, varme, kjøling og laste-/losseoperasjoner. Dette energibehovet dekkes som oftest av dieselgeneratorer om bord, som er lite energieffektive ved lav last og har høye utslipp av CO2, nitrogenoksid, svoveloksid og svevestøv.

Plugg som kobler et fartøy til landstrømsanlegget
Plugg som kobler et fartøy til landstrømsanlegget

En måte å forbedre luftkvaliteten og redusere støy på er å slå av disse generatorene og koble skipet til kraftforsyning fra land mens det ligger i havn. Det å forsyne skip med strøm fra land kalles landstrøm eller kraftforsyning fra land på norsk, men har flere begreper på engelsk som shore connection, cold ironing, shore-to-ship power, eller alternative maritime power. Det er økende interesse for slike løsninger for forskjellige typer fartøy, som for eksempel Ro-Pax fartøy og offshorefartøy. De største fartøyene har stort effektbehov og trenger derfor høyspent landstrøm (high voltage shore connection – HVSC). Flere norske havner utstyres derfor nå med HVSC-teknologi. Samme teknologi kan også brukes til å lade batterier for hybride og elektriske fartøy.

Galvanisk korrosjon

Selv om HVSC er en relativt velutviklet teknologi, er det noen utfordringer knyttet til den. Det har vært noen tilfeller av alvorlig korrosjonsdannelse på fartøy som har vært tilkoblet landstrøm, selv de gjeldende standarder og regelverk her blitt fulgt. Korrosjonsproblemene oppstår fordi skroget på fartøyet fungerer som en marin elektrode med forbindelse til jordelektroden via den beskyttende jordlederen (PE), mens det er nedsenket i en elektrolyttløsning, det vil si sjøvann (se figur). Skroget og jordelektroden danner dermed et galvanisk element av stål og kobber, og strømmen som flyter mellom de to elektrodene fører til korrosjon av anoden (fartøyskroget), ettersom stål er det minst edle metallet i henhold til den galvaniske spenningsrekken.

Problem: skipsskrog og jordelektrode utgjør galvanisk element. Løsning A: Katodisk beskyttelse i form av offeranode eller ICCP-anlegg. Løsning B: PE erstattes av nøytral leder. En kombinasjon av løsning A og B er også mulig.
Problem: Skipsskrog og jordelektrode utgjør galvanisk element. Løsning A: Katodisk beskyttelse i form av offeranode eller ICCP-anlegg. Løsning B: PE erstattes av nøytral leder. En kombinasjon av løsning A og B er også mulig.

Overførte berøringsspenninger

Den lavohmige lederen mellom fartøyskroget og jordnettverket kan også føre til at det oppstår berøringsspenninger. Jordfeilinterferens kan oppstå i jordingssystemet som er felles for primær- og sekundærsiden av transformatorstasjonen på land. Dersom det oppstår en jordfeil på transformatorstasjonens primærside, vil den doble jordingen av den beskyttende jordlederen gjøre at berøringsspenning overføres til systemet på skipssiden. Spenningsverdien vil da bestemmes av utkoblingsinnstillingene på beskyttelsesinnretningen på primærsiden. Spenningen som overføres kan derfor være høyere enn grensen for tallatt berøringsspenning (30 V) som er fastsatt i internasjonale standarder for grenseområdet mellom land og skip.

Anbefalinger

På bakgrunn av SINTEFs målinger av spenninger, strømmer og galvaniske potensialer ved forskjellige kaier, anbefales følgende:

For å begrense korrosjonsproblemene kan aktiv eller passiv katodisk beskyttelse benyttes. Passiv katodisk beskyttelse i form av offeranoder bør installeres ved alle kaier, samt på alle fartøyskrog. Offeranodene bør være av et metall som er mindre edelt enn metallet i skipsskroget, som for eksempel sink, og bør være i kontakt med sjøvannet. I tillegg bør alle fartøy males og ha aktiv katodisk beskyttelse med påtrykt strøm (ICCP). ICCP-settpunktet bør reduseres til -900 mVAg/AgCl, i samråd med malingsleverandørene. Dette er for å sikre at hele skroget til enhver tid har et potensial som er lavere enn -800 mVAg/AgCl, som er grensen for tilstrekkelig katodisk beskyttelse.

For å unngå overførte berøringsspenninger kan en bruke en annen jordingsstrategi for landstrømsanlegget, der den lavohmige lederen mellom fartøyskroget og jordnettverket brytes. En løsning som er i samsvar med standardene er et TN-island jordingssystem, der en bruker en nøytral leder i stedet for en beskyttende jordleder (PE). Dette vil også bidra til å begrense korrosjonsproblemene.

Fremtidsutsiker

Nullutslippsmobilitet er et av SINTEFs nye strategiske satsingsområder, og det er økende prosjektaktivitet både innen sjø- og landtransport. SINTEF er involvert i aktiviteter som spenner fra systemoptimalisering til materialer og komponentdesign, og det pågår aktiviteter innenfor batteriteknologi, optimalisert design og styring av transportsystemer for hybride fartøy og nullutslippstransport. SINTEFs sterke tverrfaglige kompetanse innen marin teknologi, korrosjon og høyspenningsteknologi vil være verdifull i utviklingen av høyspennings landstrømsanlegg i norske havner.

  • Les mer om SINTEFs transportprosjekter

Kommentarer

technews sier:
4. juni 2018, kl. 06:31

nice article, thanks for this information
TDS, UV, UF and RO full form

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin