SINTEF deltok på klimatoppmøtet i Sharm El- Sheik den 7.-18. november for å dele åpen forskning og kompetanse. Den første uka deltok SINTEFs bærekraftsdirektør Nils Røkke sammen med Paal Frisvold fra SINTEF og Lene Lad Johansen fra SINTEF Digital:
Den 8. november arrangerte SINTEFs Klimafond et møte om fjerning av klimagasser: Net zero is not enough – Technologies for greenhouse gas removal. Her deltok Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, SINTEFs Nils Røkke, Mari Sundli Tveit fra Norges forskningsråd, Lee Beck fra Clean Air Task Force, Valborg Lundegaard fra Aker Carbon Capture og Fredrik Hauge fra Bellona. Arrangementet ble filmet og opptaket er tilgjengelig her.
Torsdag 10. november arrangerte SINTEF og Aker Carbon Capture «Partnerships for scaling climate solutions». Fra SINTEF deltok Nils Røkke fysisk, mens Mona Mølnvik og Grethe Tangen deltok digitalt. Paal Frisvold var ordstyrer og ledet panelet. I tillegg deltok Randi Skytte fra Ørsted Bioenergy, Hanne Rolén fra Aker Carbon Capture og Elisabeth Brinton fra Microsoft. Statssekretær i Olje og energidepartementet Anders Bjelland Eriksen deltok ved hjelp av en forhåndsinnspilt video. For å se de digitale bidragene, se her: co2datashare cop27.
Temaet var løsninger for skalering av karbonfangst- og lagring, og hvordan sikre tillit til løsningene gjennom transparens og sporbarhet. Se opptak fra arrangementet her.
Vaktskifte – nye folk fra SINTEF andre uka
Den andre uka deltok Ingeborg Graabak, Atle Harby og Mari G. Bårdsen fra SINTEF Energi, og Aleksander Handå fra SINTEF Ocean. Paal Frisvold ble igjen fra første uke, for å lede debatten på flere arrangementer i uke 2.
Den 14. November deltok Atle Harby på et arrangement av Fortescue og International Hydropower Association (IHA) om vannkraft: How Australia is tackling the crisis within the crisis: Pumped storage lessons for the rest of the world. Her deltok også Kane Thornton (CEO i Australian Clean Energy Council), Julia Sounder (Executive director of Long Duration Energy Storage Council) og Eddie Rich (CEO International Hydropower Association). I tillegg deltok Malcolm Turnbull, tidligere statsminister i Australia og Chris Evans (CEO Queensland Hydro) via video. En stor utfordring er såkalt «Long Duration Energy Storage» når for eksempel «dunkelflaute» inntreffer, dvs. at det nesten ikke blåser samtidig som det er lite solkraft tilgjengelig. Dette jobber vi med i prosjektet HydroConnect.
Tirsdag 15. november arrangerte SINTEF en panelsamtale om åpne energimodeller og data på Bellonapaviljongen. Opptak av arrangementet i sin helhet er tilgjengelig her. Ingeborg fortalte blant annet om hvordan SINTEF jobber med åpne data og modeller i H2020 prosjektet Open Entrance. Ingeborg sa at åpne data og modeller er viktig for effektivitet i forskningen, kvalitetssikring, tillit mellom aktører og for at lavinntektsland skal få tilgang til modeller og data som de trenger i sin energitransisjon. Atle understreket nødvendigheten av gode data både om energisystemet og om hvordan naturen blir påvirket. Daniel Wetzel fra IEA og Adel El Gammal fra EERA ga også en kort introduksjon hver til temaet og deltok i paneldebatten.
Sirkulærøkonomi er også en viktig del av det grønne skiftet. Den 16. november arrangerte Bellona et arrangement hvor slam som ressurs var temaet. Aleksander Handå holdt en presentasjon med tittelen «Aquaculture sludge in circular bioeconomy». Aleksander deltok også i en panelsamtale om de byråkratiske hindringene for sirkulære produksjonssystemer sammen med Ola Elvestuen (stortingsrepresentant for Venstre), Lars Haltbrekken (stortingsrepresentant for SV), Pär Larshans (bærekraftsdirektør i Ragn-Sells) og Pål Jahre Nilsen (VP Innovation Scanship).
Det var svært mange som snakket om hydrogen (og alle dets farger!) under årets klimatoppmøte, og hydrogen ble diskutert i panelsamtaler på ulike arrangementer. SINTEF-forskerne bidro på flere COP27 arrangementer om hvordan hydrogen spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Atle deltok på et arrangement i regi av Aker Horizons: Prospects and challenges for a clean hydrogen economy. Her snakket Atle om hydrogen som viktig i overgangen til nullutslipp i dekarboniseringen av industri.
Ingeborg Graabak deltok også i en panelsamtale på den nordiske paviljongen, i regi av Nordisk Energiforskning. Temaet var hydrogen, og tittelen på arrangementet var «The many colours of hydrogen – a magic potion for deep carbonisation? Her deltok Ingeborg sammen med Albert Cheung fra Bloomberg NEF, Steven Wheeler (SSE Thermal), Catherine Sheridan (EIH2), Therese Bording Hermann (Topsoe) og Kristoffer Dahlberg (Aker Horizons). Panelsamtalen ble ledet av Paal Frisvold, som ambassadør for EUs klimapakt. Ingeborg snakket om at i en dekarbonisert fremtid kan nærmere 25 prosent av energiforbruket bli forsynt fra hydrogen – og hva som skal til for at vi skal klare å komme dit. Opptaket fra arrangementet er tilgjengelig her.
Det var ikke bare i regi av SINTEFs klimafond at det ble snakket om ulike klimapositive løsninger som fjerning av klimagasser. Bellona arrangerte et møte om karbonfjerning ved hjelp av tarekultivering, hvor SINTEFs Aleksander Handå viste hvordan vi kan fange en million tonn CO2 i 2030.
Politikk og sivilsamfunn
En viktig del av SINTEFs arbeid under klimatoppmøtene er også å snakke med politikere og beslutningstakere, og sørge for å bidra med faglige underlag.
Den mest positive utviklingen innen skadebegrensning under COP27 kom antageligvis helt fra Bali. Uttalelsen fra G20-landene om sin «recomittment» til 1,5-gradersmålet, var svært gode nyheter. Uttalelsen forpliktet de store (utslipps)landene også i forhandlingene under klimatoppmøtet, på et tidspunkt da forhandlingene i Sharm El-Sheikh stod i stampe og 1,5-gradersmålet angivelig var i spill.
Re-forpliktelsen til 1,5-gradersmålet i slutterklæringen i Sharm El-Sheikh er på mange måter et av de viktigste utkommene fra klimatoppmøtet, som altså kom på plass med drahjelp fra G20-samlingen på Bali. Uten dette i slutterklæringen ville det svekket ikke bare målsetningen, men også det internasjonale klimasamarbeidet som helhet.
Finansiering av tap og skade var et av de mest omtale problemstillingene i årets forhandlinger – og naturligvis en svært viktig sak for land som blir hardt rammet av klimaendringer. Denne saken har blitt ytterligere aktualisert som følge av den katastrofale flommen i Pakistan, og ble for første gang satt opp på den offisielle agendaen og behandlet under COP27. Tap og skade omfatter klimaødeleggelser som det ikke er mulig å forebygge (for eksempel gjennom klimatilpasning). Det omfatter blant annet havnivåstigning som er svært krevende for mange øystater. Beslutningen som ble tatt på COP27 er at det skal opprettes et fond som skal kompensere fattige land for skade som skjer på grunn av klimaendringene. G77-gruppen har i forkant av klimatoppmøtet lagt frem et forslag om å etablere en finansieringsmekanisme for tap og skade.
Vedtaket på COP27 er at det skal etableres finansieringsmekanismer og et eget fond for å bistå relevante land med tap og skade som følge av klimaendringene. Det ble også bestemt at det skal etableres en komite som skal legge frem anbefalinger for hvordan dette skal operasjonaliseres på COP28 neste år. Overgangskomiteen forventes å ha første møte før slutten av mars 2023. Det betyr at prosessen er i gang, men at det fortsatt vil ta tid før fondet er i drift.
Human Right Watch (HRW) rapporterte om overvåkning, undertrykkelse og arrestasjoner av aksjonister i forbindelse med FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh. Egyptiske myndigheter skal ha arrestert hundretalls aktivister (anslagsvis 700 personer), inkludert journalister, en prominent advokat, og en opposisjonspolitiker i forbindelse med COP27. Inne på COP-området var det likevel mulighet for akkrediterte deltakere å demonstrere og løfte frem sine kampsaker.
Pingback: De dårlige dørene inn til Metaverse - #SINTEFblogg