Dette innlegget ble holdt i forbindelse med toppmøte om havvind 17. september 2019.
Statsminister, rektor, takk for at vi får komme til dette inspirerende laboratoriet!
Norske aktører har et kunnskapsfortrinn innen havvind. Våre forskningsmiljøer har utviklet seg til å bli et verdensledende landslag.
Da vi tilbake i 2005 sto på kanten av havbassenget på SINTEF Ocean og gjennomførte modellforsøket for Hywind Demo, i skala 1:47, var det resultat av samskaping mellom forskere fra det som i dag er Equinors forskningssenter i Bergen, sammen med forskere fra SINTEF Energi og SINTEF Ocean.
Etter det kom det til et enda større landslag; forskningssenteret FME NOWITECH, der også NTNU og IFE var med, som ble avsluttet i 2017. Dette senteret utdannet over 350 master og ph.d. stipendiater som nå primært jobber i industrien, blant annet i de mer enn 20 deltakerbedriftene i dette forskningssenteret.
Vi har talt opp 40 innovasjoner fra senteret, og flere av disse er allerede tatt i bruk av industrien. De har redusert kostnader, og vært direkte utløsende for investeringer, verdiskaping og sysselsetting innen havvind. Konsulenter har beregnet en mulig fremtidsverdi av et utvalg av disse innovasjonene til 50 milliarder kroner.
Hvordan vi i NOWITECH fikk til innovasjoner til 5 milliarder euro
Og, som vi har hørt i dag, og lest i dagens Khrono, jobber alle de store universitetene i Norge i dag med havvind-relevante temaer.
Jeg har spurt våre sterkeste fageksperter, og der de ser største muligheter for verdiskapende innovasjon med utgangspunkt i Norge, er innen:
- understell, materialer, installasjon og marine operasjoner,
- nettilkobling, systemintegrasjon og energilager
- digitalisering, drift og vedlikehold og styringssystem for havvindparker.
Forskningsmiljøene er en brobygger ut i det internasjonale markedet:
Vi har sentrale posisjoner, som at en i mitt lederteam leder European Energy Research Alliance – som utgjør 50 000 energiforskere, og setter havvind på kartet der.
Vi blir kontaktet fra miljøer og myndigheter over hele verden som vil jobbe med oss. NTNU og SINTEF har også formelt samarbeid med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) som en viktig plattform for akademisk og industrielt samarbeid. Nylig signerte SINTEF og NTNU en MoU for utvikling av havvind i Sør-Korea.
Da Norge bygget ut oljen – satset vi på kunnskapsutvikling: Forskning og utdanning. Vi bør gjenta denne suksessen når vi nå bygger ut havvind: Norge har og har hatt en pionerrolle i utvikling av flytende havvind. Vi må beholde dette kunnskapsfortrinnet.
Så er det viktig å ikke snuble inn i nye konflikter.
SINTEF og NTNU inviterer dere til frokostmøte i oktober. Her skal vi blant annet drøfte muligheter innen f.eks sambruk av havrommet mellom ulike havnæringer, og miljødesign for å se hvilke utfordringer vi kan løse sammen.
0 kommentarer på “Norge har et kunnskapsfortrinn”