#Energi Energisystemer Politikk

Hvordan kan vi lykkes med automatisk strømstyring?

MEDFORFATTER: Marianne Ryghaug (NTNU)
Modeller av en bensinpumpe og en ladestasjon i en barnehage på Ranheim. Foto.
Det finnes mange måter å påvirke offentlighetens oppfatning av nye energisystemer, både for unge og gamle.

Automatisering av strømforbruket kan være nøkkelen til et mer bærekraftig strømnett. Prosjektet Social License to Automate undersøker hvordan vi kan få befolkningen til å akseptere styring av strømforbruket deres. 

Automatisk strømstyring av husholdninger, også kjent som automatisk forbrukerfleksibilitet, er et av de viktigste tiltakene vi har for å tilføre mer fleksibilitet til strømnettet og dermed holde investeringskostnadene i nettet lavest mulig. 

Men det er ikke bare å sette inn noe elektronikk, og så kan huset selv  justere strømforbruket slik det passer nettet og strømforsyningen. Det kan noen ganger kreve at husholdningene endrer på enkelte vaner og tilpasser hverdagen etter kapasiteten i nettet .  

Er det en ting som er sikkert, så er det at det ofte eksisterer endringsvegring i samfunnet. Se bare til bråket rundt innføring av AMS-målerne for noen få år siden, som på dette tidspunktet «bare» handlet om automatisk avlesning av strømbruken din. Vi kan enkelt se for oss at reaksjoner som «Nå skal nettselskapene inn å styre hvordan jeg bruker strøm i mitt eget hjem også?!» i tiden framover.  

Skal vi realisere potensialet som ligger i forbrukerfleksibilitet er vi helt avhengig av å få strømkundene med på laget. Det forutsetter at strømkundene har tillit til både løsningen og leverandøren, noe som kan være lettere sagt enn gjort å få til. 

Hvordan kan vi lykkes med automatisk strømstyring? 

I prosjektet Social license to automate, som ble initiert av Det internasjonale energibyrået (IEA), har vi prøvd å finne ut av hva som skal til for at husholdningskunder tillater og forholder seg positivt til automatisk strømstyring i hjemmene sine. Vi undersøkte også hvordan vi kan skape engasjement, tillit og aksept for automatiserte strømstyringssystemer. I tillegg undersøkte vi om det er sosiale barrierer som står i veien for automasjon av forbrukerfleksibilitet.   

Vi fant blant annet at brukermedvirkning er viktig for å oppnå aksept for automasjon, men at brukermedvirkning ofte er vanskelig å få til i praksis. Dette handler blant annet om at profesjonelle aktører gjerne oppfatter utfordringene i strømnettet på en annen måte enn husholdningene. For aktørene i energimarkedet handler automatisk strømstyring gjerne om effektivisering av strømnettet og forsyningssikkerhet. Husholdningskunder kan derimot være mer opptatt av om automatisert strømstyring vil gi tap av kontroll og eierskap. De ulike oppfatningene av automatisert strømstyring kan skape friksjoner. Ofte ser vi også at det eksiterer ulike forventninger til hva husholdningskundene kan gjøre av tiltak og hva som motiverer dem. De vanligste motsetningene av denne typen handler om: 

  • Husholdningers hverdagsliv og vaner er ikke forenlig med den fleksibiliteten som ønskes fra aktørene i energimarkedet. (Relevante konsepter er Fleksibilitetskapital og fleksibilitetsfattigdom).  
  • Husholdningers engasjement rundt automasjon er påvirket av oppfatninger av å ha kontroll og av handlingsfrihet. Grad av tillit til nettselskapet er også en del av dette. 
  • Aktørene som tilbyr løsninger prøver ofte å motivere husholdningene gjennom å spille på husholdningenes mulighet for egen (økonomisk) vinning. Motivasjonen for husholdningene, kan derimot like gjerne komme fra kollektive hensyn og betraktninger om nyttefordeler. 

Ingen «one size fits all» 

Ved å utvikle og ta i bruk konseptet «social license to automate» har vi analysert 27 casestudier fra Norge, Sverige, Østerrike, Sveits, Australia og Nederland. Prosjektet viser, ikke overraskende, at man formulerer utfordringene i strømnettet på forskjellig måte fra land til land.  Det samme gjelder hvilke roller husholdningskundene har i fleksibilitetsmarkedet og hvilke relasjoner de har til nettutfordringen.  

Spørsmål om rettferdighet, lik tilgang til strøm, individuelt versus kollektivt ansvar og hvilken rolle markedet skal ha opp mot reguleringer, er forskjellig i ulike land. Dette er fordi spørsmål om forbrukerfleksibilitet henger sammen med lokal (energi)kultur, nasjonale rammeverk og energisystemer.   

På tross av forskjellene mellom land, fant vi også noen viktige fellestrekk: Sluttbrukere ønsker gjerne å hjelpe til å løse fellesanliggende og kollektive problem, slik som det å unngå strømbrudd, redusere klimagassutslipp og å gjøre ladere til el-bil tilgjengelig for alle i et sameie. Vi ser også at uavhengig av land så er sluttbrukere er en heterogen gruppe, som blir motivert av ulike faktorer.  Noen av motivasjonsfaktorene som går igjen er: 

  • Ny teknologi 
  • Økonomi og sparing
  • Miljømessige bekymringer 
  • Bedre privat energiforsyning 
  • Å være behjelpelige med å stabilisere strømnettet 
  • Å være opptatt av fellesskapets beste.  

Hvor omfattende automatisering kundene tillater kommer i stor grad an på om teknologien og løsningene som skisseres samsvarer med deres egne motivasjoner og verdier. Et eksempel på dette ser vi i casestudiet fra Australia.  De som hadde kjøpt hjemmebatteri  for å balansere strømnettet av miljømessige og økonomiske grunner, var mer villige til å delta i testprosjekt hvor de skulle bruke automatisering for å oppnå fleksibilitet. De som derimot hadde kjøpt hjemmebatterier for å bedre egen forsyningssikkerhet og det å være nettuavhengig var mindre villige til å delta i en slik pilot. Motivasjonen for å bli en mer fleksibel strømkunde påvirker med andre ord åpenhet for automasjon og strømstyring. 

Slik skaper du aksept for automasjon av forbrukerfleksibilitet 

Kort oppsummert er hovedfunnet fra prosjektet at det å tydelig forklare hvorfor kunden skal la noe av strømforbruket automatiseres, er like viktig som å forklare hvordan det skal automatiseres, hvis målet er å få husholdningene med på laget.  

Viktige faktorer som påvirker hvorfor kundene skal godta automatisering av strømforbruket er nasjonal energikultur, lokale forhold og interesser. Samtidig finner vi at det er lurt med en økonomisk gulrot, og at en ikke må glemme å holde kundene oppdatert på hvordan arbeidet med automatiseringen går og utvikler seg over tid. Tillit er ikke noe som skapes en gang for alle, og det er derfor viktig å jobbe aktivt med å holde interessen, engasjementet og tilliten oppe om man skal få til en vellykket innføring av automatisert strømstyring.  

Har du lyst til å lese mer? Les gjerne hovedoppsummeringen av prosjektet her, eller den fullstendige sluttrapporten fra prosjektet her 

Blogginnlegget er skrevet av forfattere fra NTNU, som samarbeider med SINTEF gjennom forskningssenteret CINELDI.

Litteraturliste

Adams, S, Kuch, D, Diamond, L,  Fröhlich, P, Henriksen, IM, Kattzeff, C,  Ryghaug, M &  Yilmaz, S (2021) «Social license to automate: A critical review of emerging approaches to electricity demand management». Energy Research & Social Science. Vol 81. 

Adams, S.  Diamond, L,  Esterl, T,  Fröhlich, P,  Ghotge, R,  Hemm, R, Henriksen, IM, Katzeff, C, Kuch, D, Lancelot M, J; Lukszo, Z, Nijssen, K, Nyström, S, Ryghaug, Winzer, C & Yilmaz, S (2021) Social License to Automate. Emerging Approaches to Demand Side Management. Technology collaboration Program by IEA 2021 (198).

Adams, S.  Diamond, L,  Esterl, T,  Fröhlich, P,  Ghotge, R,  Hemm, R, Henriksen, IM, Katzeff, C, Kuch, D, Lancelot M, J; Lukszo, Z, Nijssen, K, Nyström, S, Ryghaug, Winzer, C & Yilmaz, S (2021). Social License to Automate. Executive Summary. Emerging Approaches to Demand Side Management. Technology collaboration Program by IEA.

0 kommentarer på “Hvordan kan vi lykkes med automatisk strømstyring?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.