Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvordan få slutt på energisløsing?

Forskningssenteret HighEFF er inne i sitt siste år med forskningsrådsfinansiering, men det finnes fortsatt mye lavt hengende frukt når det gjelder energieffektivisering i industrien. Hvordan kan vi best utnytte potensialet i Norge? Dette var temaet på HighEFF-konferansen 2024.

Group of people attending a conference.
Forfattere
Petter Egil Røkke
Forskningssjef
Publisert: 10. mai 2024 | Sist redigert: 5. des 2024
3 min. lesing
Kommentarer (0)

På forrige FN klimatoppmøte forpliktet seg en del land (deriblant Norge) å doble hastigheten på energieffektiviseringsfronten innen 2030. For å oppnå målet trenger vi å utnytte den eksisterende teknologien, og videreutvikler nye løsninger som termiske batterier og høytemperatur varmepumper.

Nils Røkke, Direktør bærekraft i SINTEF og Helene Muri, Seniorforsker i Industriell økologi i NTNU og medlem av FNs klimapanel, diskuterer veien videre for energieffektivisering på verdensbasis.
Nils Røkke, Direktør bærekraft i SINTEF og Helene Muri, Seniorforsker i Industriell økologi i NTNU og medlem av FNs klimapanel, diskuterer veien videre for energieffektivisering på verdensbasis.
Petter Nekså, Sjefforsker i SINTEF og Vitenskapelig koordinator i FME HighEFF, presenterer EERA's whitepaper om energieffektiviserings rolle i avkarbonisering av industrien.
Petter Nekså, Sjefforsker i SINTEF og Vitenskapelig koordinator i FME HighEFF, presenterer EERA’s whitepaper om energieffektiviserings rolle i avkarbonisering av industrien.

I dagens program var det presentasjoner fra industrien og fra forskere, etterfulgt av paneldebatter. For Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000 handler energieffektivisering ikke bare om å verne miljøet, men også om et tiltak som hjelper bedriften å holde prisene ned.

Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000.
Emilie Våge, leder for samfunnsansvar og bærekraft i REMA 1000.

For ERAMET, representert i konferansen av Forsknings- og utviklingsleder Benjamin Ravary, er energieffektivisering én av mange nødvendige tiltak for avkarbonisering.

Debatt: Kan lokale energisamfunn legge til rette for deling av strøm og termisk energi? På bildet: Daniel Albert, SINTEF, Audun Brenne, Markedsleder i Statkraft og konserndirektør i Stjørdal fjernvarme AS, Sverre Stefanussen Foslie, forsker i SINTEF. Også med på denne debatten var Marken Aschehaug Esmark, Seksjonssjef i NVE – Energibruk og Europeiske rammebetingelser, Hilmar Fredriksen, Teknologisjef i Tensio, og Hanne Kauko, Seniorforsker i SINTEF.
Debatt: Kan lokale energisamfunn legge til rette for deling av strøm og termisk energi? På bildet: Daniel Albert, SINTEF, Audun Brenne, Markedsleder i Statkraft og konserndirektør i Stjørdal fjernvarme AS, Sverre Stefanussen Foslie, forsker i SINTEF. Også med på denne debatten var Maren Aschehoug Esmark, Seksjonssjef i NVE – Energibruk og Europeiske rammebetingelser, Hilmar Fredriksen, Teknologisjef i Tensio, og Hanne Kauko, Seniorforsker i SINTEF.

En utfordring i utnyttelse av overskuddsvarme er at for å få det til må bedrifter inngå avtaler mellom seg som ligger litt utenfor dere kjernevirksomhet. For å hjelpe dem på veien laget HighEFF en håndbok som inneholder tips og ideer for lønnsomt energidelingssamarbeid. Denne håndboka ble presentert til Toril Svaan, avdelingsdirektør i Energidepartementet.

HighEFF-leder Petter Røkke presenterer håndboka "Energi- og ressurssamarbeid" til Toril Svaan, avdelingsdirektør i Energidepartementet.
HighEFF-leder Petter Røkke presenterer håndboka «Energi- og ressurssamarbeid» til Toril Svaan, avdelingsdirektør i Energidepartementet.

Eksempler fra integrering av overskuddsvarme i energisystemet ble presentert av Aasmund Lie, Næringssjef i Orkland kommune, John Iver Bakken, Leder bærekraft og ytre miljø i Hafslund Oslo Celsio, og Eline Olafsrud Evjen, Direktør i Bodø Energi Varme.

Stine Bjønnstu Holthe, Leder for bærekraft i Bulk Infrastructure Group AS, snakker om datasentre og mulighetene de har til å dele varme med andre industrier i nærheten.
Stine Bjønnstu Holthe, Leder for bærekraft i Bulk Infrastructure Group AS, snakker om datasentre og mulighetene de har til å dele varme med andre industrier i nærheten.

Dagen ble avsluttet med en diskusjon mellom Ole Even Hollås (Enova), Toril Svaan (Energi departementet) og meg selv, om veien videre for å oppnå nasjonale og internasjonale mål, både når det gjelder virkemidler og regulatoriske rammeverk.

Neste store begivenhet på programmet for HighEFF er sluttkonferansen, som samler hele konsortiet i Trondheim 29.-30. mai. Videre arrangerer HighEFF to sesjoner på Arendalsuka, en med samme tittel som denne konferansen: Hvordan få slutt på energisløsing? og et «Akademisk kvarter» med fokus på termisk energilagring. Innen Arendalsuka vil det også etableres et konsept for fortsettelse av HighEFF i samarbeid med industripartnerne i konsortiet.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Risikobasert nettutvikling med hjelp fra sensordata

Author Image
Author Image
2 forfattere

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin