Gassisolerte koblingsanlegg i høyspenningsnettet er ikke som før, og klimaet takker for det! Tidligere har klimagassen SF6 (som er 22 000 ganger sterkere enn CO2) dominert som isolasjons- og brytermedium i slike anlegg. Nå finnes det flere ulike alternativer for spenninger opp til og med 145 kV. For de høyeste spenningsnivåene finnes det ennå ingen kommersielt tilgjengelige alternativer til SF6. På Brukermøtet 5.-6. november 2019 i Ålesund tok «Brukergruppen for SF6-anlegg» konsekvensen av dette og endret navn til «Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg». Møtet samlet 120 deltagere, se bildet under.
De fikk høre innlegg om blant annet nye gasser, feiltilfeller, beredskap, SF6-utslipp og tiltak for utslippsreduksjoner og tilstandskontroll. Nina Støa-Aanensen og Magne Runde (SINTEF Energi) gav en grundig introduksjon til isolasjons- og bryteegenskaper, samt praktiske aspekter ved bruk av nye gasser.
Skiltet på talerstolen må erstattes ved navneskiftet og ble overlevert til Leif Stadheim (Siemens) som var den eneste i forsamlingen som har deltatt på samtlige 15 Brukermøter som er arrangert mellom 1991 og 2019!
Produsentene snakker om sine nye løsninger for gassisolerte koblingsanlegg
Hovedtemaet for Brukermøte var disse nye gassene. Det var derfor innlegg fra ABB, GE Grid Solutions og Siemens om deres løsninger uten SF6. Deretter fortalte BKK Nett, Tensio TN og Stedin (Nederland) om sine planer og erfaringer med slike anlegg med nye gasser. BKK Nett har bestilt et Siemensanlegg (BlueGIS) med vakuumbrytere til Koengen transformatorstasjone som ble overlevert ved nyttår, mens Tensio TN har valgt ABB sin løsning (AirPlus) for Sutterø trafostasjon. Stedin i Nederland har valgt GE Grid Solution sitt anlegg med gassen g3.
De forskjellige leverandørene har altså valgt å satse på forskjellige tekniske løsninger. Kort oppsummert så går Siemens for trykkluft som isolasjonsgass og vakuumbrytere til strømbrytning, mens ABB og GE Grid Solution har valgt nye gassblandinger, hhv Airplus med ketoner og g3 med nitriler både som bryte- og isolasjonsmedium.
På møtet delte også Statnett sine tanker om alternativer til SF6. Statnett er åpen for slike løsninger og gjør vurderinger for hvert nytt anlegg. Disse presentasjonen ble etterfulgt av en paneldebatt om temaet «Nye gasser – hva velger norske energiselskaper og hvorfor?». Diskusjonene handlet blant annet om bakgrunnen for veivalg hos ulike selskaper, drift og vedlikehold av de nye anleggene og fordeler og ulemper ved de ulike teknologiene.
Spørsmål? Kontakt undertegnede, brukergruppens sekretær:
Maren Istad, SINTEF Energi AS
Pingback: SF6-Gassregnskap 2019 - fortsatt lave utslipp - #SINTEFblogg