#Energi Elkraftkomponenter Energisystemer

Hva er SF6-gass? Med oppdaterte SF6-utslippstall for 2020

SF6-gass, eller svovelheksafluorid, er en kunstig fremstilt gass som ikke finnes naturlig i atmosfæren. Gassen gjør en svært viktig jobb som isolasjons- og strømbrytningsmedium i høyspenningsbrytere og -anlegg. Samtidig er SF6 en av verdens aller kraftigste klimagasser. Om 1 kg SF6 slipper ut i atmosfæren er det like skadelig som 22 tonn med CO2-utslipp! Og hvert år er det lekkasjer og utslipp av SF6-gass fra komponenter som brytere, i energisystemet.

Spørsmålet mange stiller seg er derfor: hvorfor bruker vi SF6 i det hele tatt? Det korte svaret er at gassen i svært mange tilfeller er det beste alternativet vi har. Den gjør jobben sin svært godt og er både, farge- og luktløs, ikke brennbar, gifitg eller reaktiv. Samtidig er det bred enighet i energibransjen om at SF6 bør fases ut og erstattes. Gjerne før enn senere.

Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.
Et koblingsanlegg (Se bildet over) består av en rekke enkeltkomponenter installert nært hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter, for eksempeleffektbrytere,  og skillebrytere, anvendes til å endre nettet og/eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer.

Det finnes mange teorier og myter om SF6 rundt omkring. For eksempel at gassen ikke overvåkes. Det er feil. Norges beholdning (hvor mye som er i anleggene og på lager) og utslipp av SF6-gass overvåkes og rapporteres  hvert år til Miljødirektoratet. Rapporteringen gjøres av Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg, ledet av SINTEF. SINTEF jobber samtidig med å finne de beste miljøvennlige alternativene til SF6 slik at gassen på sikt kan fases ut.

SF6-gassregnskap 2020 rapporterer økte utslipp

Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg rapporterer hvert år beholdning (både i anlegg og på lager) og utslipp av SF6-gass til Miljødirektoratet.

Rapporteringen for 2020 viser at utslippene har økt til 799 kg. Total anleggsmasse for Brukergruppen i 2020 er 336 525 kg SF6, en økning på nesten 21 000 kg sammenlignet med 2019, i tillegg er det 16 877 kg gass på lager. Utslipp i 2020 utgjør 0,24% av anleggsmassen. Utslipp, anleggsmasse og utslipp/anleggsmasse for årene 2003-2020 er vist i Figur 1 og Tabell 1.

Utslipp av SF6-gass (kg) per år.
Figur 1: Utslipp av SF6-gass (kg) per år.

Tabell 1: Utslipp, anleggsmasse og utslipp/anleggsmasse for årene 2003-2020.

År Rapportert utslipp [kg] Anleggsmasse [kg] Utslipp/anleggsmasse
2003 569 205122 0,28%
2004 693 207110 0,33%
2005 827 210867 0,39%
2006 1480 220811 0,67%
2007 950 224812 0,42%
2008 1133 235228 0,48%
2009 951 243971 0,39%
2010 817 249283 0,33%
2011 571 256319 0,22%
2012 726 252152 0,29%
2013 814 262066 0,31%
2014 751 263099 0,29%
2015 657 265219 0,25%
2016 566 278062 0,20%
2017 533 287120 0,19%
2018 555 299610 0,19%
2019 563 315692 0,18%
2020 799 336525 0,24%

 

Årsakene til utslippene i 2020 er tredelt;

  • utslipp under normal drift,
  • utslipp oppdaget i forbindelse med revisjoner,
  • og utslipp ved havarier.

Figur 2 (se under) viser prosentvis fordeling mellom de tre årsakene. 67% er utslipp under normal drift, og dette utgjør 536 kg SF6. Av Figur 1 kan det sees at dette er på nivå med de totale utslippene i årene 2016-2019. I 2020 kommer i tillegg utslipp oppdaget i forbindelse med planlagte revisjoner og havarier. I 2020 ble det utført mange og store revisjoner av SF6-anlegg og dette forårsaket disse utslippene. Til sammenligning var «gasslekkasje under normal drift» på 93% og 96 % av det totale utslippet i hhv 2015 og 2016.

Alle SF6-anlegg har et visst utslipp i løpet av levetiden. Dette er angitt som en spesifisert lekkasjerate når anlegget anskaffes. Lekkasjerater har gått nedover pga teknologiutviklingen. Eldre SF6-anlegg var spesifisert med en lekkasjerate på 1% per år. Nyere anlegg har en lekkasje rate på 0,5% per år, mens helt nye anlegg nå blir spesifisert med 0,1% per år. Det er en spesifikasjon og erfaringer fra bransjen tilsier at faktiske utslipp jevnt over er lavere enn spesifikasjonen.

Utslipp oppdaget i forbindelse med revisjoner skyldes ikke dårlig gasshåndtering, men er et akkumulert utslipp under normal drift over eksempelvis 20 år.

Utslipp oppdaget i forbindelse med revisjoner skyldes ikke dårlig gasshåndtering, men er et akkumulert utslipp under normal drift over eksempelvis 20 år. Ved en 20-årsrevisjon etterfylles gass som har lekket ut over de siste 20 årene. De årlige utslippene av gass fra anlegget er så små at de ikke krever årlig påfylling og dette gjøres typisk ved større revisjoner. Utslippet blir registret i ett gitt år, men er egentlig summen av utslipp over mange år. Gitt at et anlegg har 1000 kg SF6 og en årlig lekkasjerate på 0,5 % per år i 20 år. Da kan teoretisk et utslipp på 100 kg registret etter 20 år.

 

Figur 2: Årsak til utslipp av SF6 i 2020.
Figur 2: Årsak til utslipp av SF6 i 2020.

SF6-gass er en forferdelig sterk klimagass og det arbeides hardt med både å redusere utslippene og å finne alternativer. Tiltak for å redusere utslipp er blant annet krav til sertifisering og resertifisering av personell som arbeider med utstyr som inneholder SF6-gass. Brukergruppen tilbyr slike kurs. Se her for mer informasjon. Alternativer til SF6-gass vil bli et viktig tema på Brukermøtet 2021 som avholdes 16.-17.november 2021. Mer informasjon kommer her etter hvert.

Spørsmål? Kontakt Brukergruppens sekretær: Maren Istad, SINTEF Energi AS, maren.istad@sintef.no

Hvor mye har SF6-utslippene egentlig å si?

Som nevnt innledningsvis er SF6 22 000 ganger sterkere enn CO2. Det betyr at de 799 kiloene med SF6 som ble sluppet ut i 2019 tilsvarer 17 578 000 kg CO2. Dette er det samme som:

  • 91 552 flyreiser (personreiser) tur/retur Trondheim- Oslo. (Tur/retur Trondheim – Oslo har 192 kilo CO2-utslipp ifølge SAS.)
  • At alle biler i Norge kjører 69,5 km (I 2016 slapp nyregistrerte personbiler ut 93 g CO2/km i snitt ifølge Statens veivesen og 2 719 395 biler var registret i Norge i 2017 i følge SSB).

SF6 kontaktpersoner i SINTEF:

Bloggen ble oppdatert 9. april 2021.

7 kommentarer på “Hva er SF6-gass? Med oppdaterte SF6-utslippstall for 2020

  1. Tore Storli

    Hvordan behandles SF6-gassen når et anlegg vrakes? Gjenvinnes gassen?

    • Bjørn Jørgensen

      Hei, Dette lurer jeg også på, håndteres en eventuell gjenvinning i Norge eller utføres dette andre steder?

      • Magne Runde

        Vanligvis gjenvinnes, renses og gjenbrukes gassen, ofte av e-verket som eier anlegget. I noen tilfeller, spesielt om det er kommet mye luft inn i SF6-gassen, så sendes gassen til destruering. Det finnes anlegg for å destruere gass i Sverige, i Tyskland og sikkert også andre steder. Mellomspenningsanlegg som ikke så enkelt kan tømmes for SF6-gass, kan sendes uten å tømmes til returselskaper, eksempelvis Returselskapet for Næringselektro (renas.no) eller Stena Recycling (stenarecycling.no) Disse tar også i mot gass på flasker.

    • Maren Istad

      Hei! Gassen gjenvinnes eller destrueres. Her står litt om dette: https://renas.no/her-fjerner-de-verdens-verste-klimagass/

    • Det tømmes ut i miljøet🤣👌
      Nei eg vet ikke. Godt spørsmål.

  2. Fredric Carlsson

    Hej,

    Hur ser rappoteringen ut från «Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg» angående SF6 isolerade kompakt bryteranlegg på distributions nivå, dvs de flera tusen anleggen som idag inte har någon aktive övervakning?

  3. William Koren

    Kunne ikke CF6-gass erstattes med nitrogen? Hvis dette står under litt trykk så burde det kunne hindre buedannelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *