Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

CINELDI WP3 og 5 hadde felles workshop 12. juni

Forfattere
Hanne Sæle
Publisert: 27. jun 2018 | Sist redigert: 28. nov 2024
3 min. lesing
Kommentarer (0)

CINELDI WP3 og WP5 hadde felles workshop i Trondheim den 12. juni. Omtrent 30 deltakere fra 17 partnere var tilstede på samlingen som ble gjennomført i NTNU sine lokaler på Gløshaugen.

Formålet med workshopen var å presentere status for de to aktuelle arbeidspakkene (WP) og faglige presentasjoner fra forskningen og brukerpartnere. Mot slutten av workshopen ble det gjennomført gruppearbeid for å diskutere aktuelle pilotprosjekter hvor fokus var på fleksibilitet.

Faglige presentasjoner – kort oppsummert

Hanne Sæle ønsket velkommen til workshopen og presenterte deretter faglig status for WP3. I denne arbeidspakken har det i løpet av vinteren blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant norske nettselskap

Magnus Korpås presenterte deretter faglig status for WP5, med eksempler fra forskningen som har blitt utført siden jul: Modellering av ulike fleksible ressurser sitt effektbruk, utvikling av lastflytmodeller som kan håndtere vind, sol, batterier og elbiler, masteroppgaver innen tariffering av sluttbrukere samt anvendelse av prinsipper for vannkraftplanlegging til batteristyring.

Magnus Korpås presenterer faglig status for WP5
Magnus Korpås presenterer faglig status for WP5

Iver Bakken Sperstad presenterte resultater knyttet til batterier som fleksibel ressurs i distribusjonsnettet, hvor dynamisk lastflytmodeller er brukt. Han viste bl.a. hvordan vindkraft og solkraft utnyttes optimal på forskjellig vis og hvordan dette innvirker på bruk av energilager i nettet.

Ingvild Firman Fjellså er stipendiat innen CINELDI WP5, tilknyttet institutt for tverrfaglige kulturstudier. Hun har som oppgave å undersøke mekanismer og insentiver som fremmer forbrukerfleksibilitet, ved bruk av kvalitative metoder og et samfunnsvitenskapelig perspektiv. For tiden gjennomfører hun kvalitative intervjuer hjemme hos husholdningskunder, for å få kunnskap om ulike brukerperspektiv knyttet til fleksibilitet.

Ingvild Firman Fjellså snakker om mekanismer og insentiver som fremmer forbrukerfleksibilitet,
Ingvild Firman Fjellså snakker om mekanismer og insentiver som fremmer forbrukerfleksibilitet,

Øivind Berg fra Smart Innovation Norway presenterte ulike prosjekter hvor fokus har vært på design av lokale markeder for energi og fleksibilitet, herunder EU-prosjektene EMPOWER og INVADE, og erfaringer fra disse.

Øivind Berg presenterer ulike prosjekter
Øivind Berg presenterer ulike prosjekter

Etter lunsj var det faglige presentasjoner fra brukerpartnerne – med fokus på fleksibilitet. Knut Hornnes (Statnett) presenterte erfaringer fra storskala pilot som ble gjennomført i nord, hvor laststyring ble testet ut som mulig nytt virkemiddel i anstrengt drift. I dette testprosjektet var det omtrent 21 MW tilgjengelig fleksibilitet som kunne styres med en responstid på 2 minutter, når det var behov for dette.

 Knut Hornnes presenterte erfaringer fra storskala pilot
Knut Hornnes presenterte erfaringer fra storskala pilot

Dette ble fulgt opp med Daniel Stølsbotn (Nord Pool) som presenterte Nodes, et nytt marked for å handle lokal fleksibilitet. Konseptet har blitt testet ved en trafostasjon hvor en flaskehals inntraff, og fleksibelt forbruk under denne trafostasjonen kunne kobles ut for å jevne ut forbruket og redusere maksimalbelastningen.

Silje Elise Harsem (Hafslund Nett) presenterte prosjektet Nettflex hos Hafslund hvor fokus har vært på fleksibilitet som alternativ til nettutbygging. Hun presenterte hvordan Hafslund har vurdert dagens virkemidler for å redusere effekttopper i nettet (dvs. insentiver for fleksibilitet), hvilke nettproblemer som fleksibilitet kan løse og en vurdering av hvordan fleksibilitet kan omsettes, dvs. hvilke forretningsmodeller trengs.

Diskusjon av pilotprosjekter

I forbindelse med workshopen ble det gjennomført et gruppearbeid med totalt fem grupper. Alle hadde fått i hjemmelekse å vurdere hva som kan være aktuelle pilotprosjekter i eget nett, evt. i samarbeid med andre brukerpartnere i CINELDI. Hovedfokus skulle være knyttet til fleksibilitet. Resultatene fra gruppearbeidet vil være nyttige bidrag videre i CINELDI, knyttet til å teste ut ulike problemstillinger, gjennomføre simuleringer basert på reelle case og erfaringsutveksling mellom bruker- og FoU-partnere.

 

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin