CO2-håndtering

Hvordan forstå kreftene som virker når kokende CO2 driver et løpende brudd

Bloggere: Svend Tollak Munkejord, Håkon Ottar Nordhagen, Morten Hammer, Stéphane Dumoulin and Eskil Aursand

Hvis et CO2-transportrør mot formodning skulle ryke, så vil CO2-en virke på røret med større krefter enn det som ville ha vært tilfellet for naturgass. Dette kommer av de termodynamiske egenskapene til CO2 og det betyr at det å unngå løpende brudd i CO2-rørledninger er mer utfordrende enn for naturgass-rørledninger. For å kunne utvikle og bygge CO2-håndteringssystemer som er så sikre og økonomiske som mulig, så er det viktig å være klar over og forstå dette. Studien som ledet til denne innsikten er publisert i journalen Engineering Structures. Den kan leses i preprint her.

Første validering mot CO2-eksperimenter

Arbeidet har pågått over flere år, der en hoveddel har vært å kople modeller som beskriver termodynamikk, strømning og strukturmekanikk med løpende brudd. I 2012 gjennomførte SINTEF (i CO2PIPETRANS-prosjektet) to av de første brudd-stans-eksperimentene i verden med tettfase (i dette tilfellet vil det si et trykk over 73 atmosfærer) CO2. Resultatene fra disse eksperimentene har blitt brukt til å validere vår koplede fluid-struktur-modell. Målet vårt er at modellen skal danne grunnlaget for å utvikle pålitelige ingeniørverktøy til dimensjonering og drift av CO2-transportrør og å unngå lange løpende duktile brudd.

Vår tidligere blogg forteller om litt mer av bakgrunnen for arbeidet, som har blitt utført i BIGCCS-senteret for miljøvennlig energiforskning (FME) med støtte fra Norges Forskningsråd og industripartnerne Engie, Gassco, Shell, Statoil and TOTAL.

Video: Simulering av et duktilt løpende brudd i en CO2-rørledning.

Illustrasjon av trykket fra CO2 på en rørledning under et løpende brudd. Høyt trykk har rød farge og lavt trykk har blå farge. Når røret sprekker, så går trykket ned, men trykket på flankene (i blått) er fortsatt relativt høyt.
Illustrasjon av trykket fra CO2 på en rørledning under et løpende brudd. Høyt trykk har rød farge og lavt trykk har blå farge. Når røret sprekker, så går trykket ned, men trykket på flankene (i blått) er fortsatt relativt høyt.

Ønsker du å vite enda mer om vår forskning på CO2-transport – les disse bloggene:

2 comments on “Hvordan forstå kreftene som virker når kokende CO2 driver et løpende brudd

  1. Pingback: SINTEF Energi/NTNU artikkel i prestisjetung samling - #SINTEFblogg

  2. Pingback: SINTEF Energy/NTNU article included in prestigious collection - #SINTEFblog

Legg inn en kommentar