Norge har en ny ordning for nettleiemodell på trappene hvor kundene skal betale ut fra hvor mye strøm de bruker samtidig; en effektbasert tariff. Vi forsøker å forklare hva det er, hvorfor det skal innføres og hvordan du kan bruke strømmen smartest mulig.
Den nye effektbaserte nettleiemodellen skulle innføres fra 01. januar 2022. Med bakgrunn i høye strømpriser i høst og mye uro rundt ordningen, besluttet regjeringspartiene og SV å utsette oppstarten uten å sette ny dato. Når vi skriver dette i desember, er det fremdeles usikkert om alle nettselskapene er i stand til å reversere innføringen. Derfor er det sannsynlig at noen vil gå for ny nettleiemodell, mens andre vil ha samme system som i dag.
Når ny nettleiemodell innføres, vil den gjelde for kunder som har et årlig forbruk under 100 000kWh, det vil si i hovedsak husholdninger, hyttekunder og mindre næringskunder. En gjennomsnittlig husholdning bruker ifølge SSB ca 16 000 kWh i året, men forbruket varierer gjennom året ettersom hvor mye strøm vi har behov for til for eksempel oppvarming. Bak slike gjennomsnittsberegninger er det store variasjoner ut ifra størrelse på bolig og geografisk plassering, som du kan se på forbrukerguidens oversikt.
Strømregninga – kort forklart
For å forstå den nye nettleiemodellen, er det nyttig å ta en kort tur innom strømregninga. Den er delt i tre deler; strømpris, nettleie og avgifter, men for de fleste er den delt i to; strøm og nettleie. De fleste får en samlet regning fra strømselskapet som i sin tur betaler kostnaden for nettleie til nettselskapet.
For kunder med spotpriskontrakter, varierer «Din strømpris» med hvor mye prisen for strøm er i markedet til enhver tid, og det er her vi har opplevd ett stort hopp de siste månedene. Nettleiedelen består i dag av et fastbeløp og forbruk. Med den nye nettleiemodellen vil nettleien fremdeles bestå av disse to delene, men det vil bli endringer i hvordan disse beregnes.
«Nettleie fastbeløp» vil endres ved at man går bort fra dagens fastbeløp som er likt for alle husholdningskunder, og over til et fastbeløp som varierer ut fra hvor mye strøm den enkelte husholdning bruker samtidig (dvs. Effektforbruket).
«Nettleie forbruk» vil også bli endret i den nye nettleiemodellen fordi vi får ulik pris gjennom døgnet.
Hvorfor blir nettleiemodell innført
Nettleie betales til nettleverandøren og den skal dekke vedlikehold, drift og forbedring av strømnettet. Nettleien er regulert av NVE, som bestemmer hvor stor inntekt den enkelte nettleverandør kan ha hvert år. Nettleverandør har du ikke mulighet til å velge selv, fordi det bare finnes en leverandør innenfor hvert geografiske område. Infrastrukturen i strømnettet er veldig kostbar og krever inngrep i naturen. Nettselskapene er derfor naturlige monopoler fordi det er mer lønnsomt å ha ett strømnett enn flere konkurerende/paralelle strømnett.
Nettleiemodellen regulerer hvordan nettselskapene priser kostnadene sine. Hensikten med å innføre en effektbasert nettleiemodell er å få forbrukere til å jevne ut forbruket sitt gjennom døgnet slik at strømnettet får færre belastningstopper, og man utnytter bedre det strømnettet som allerede er bygd. Det vil belønne smart forbruk og gi sluttbrukerne lavere nettleie hvis de har jevnere forbruk med lavere maksbelastning. Et mer jevnt forbruk vil også redusere behovet for å bygge ut kapasitet og infrastruktur. Redusert utbygging av nett, gjør at nettselskapet reduserer sine kostnader, noe som igjen gir lavere nettleie for strømkundene.
Hva er effektbasert tariff
Den nye effektbaserte nettleiemodellen gjør at nettselskapene kan differensiere kostnaden slik at de strømkundene som har et stort effektbehov – det vil si bruker mye strøm på en gang – får høyere pris for sitt fastledd enn de strømkundene som har lavt effektbehov – det vil si bruker mindre strøm på en gang. Man unngår dermed at kundene med lavt og jevnt strømforbruk «subsidierer» andre kunder med stort samtidig strømforbruk
Nettselskapene har ulike priser, men stort sett det samme systemet for innføring av ny nettleie; en trapp med intervaller som bestemmer prisen for fastleddet ut ifra den timen forrige måned hvor du brukte mest strøm. Dette betyr at nettleien vil endre seg i løpet av året og bli lavere på sommeren enn på vinteren. For Elvia, ser prisene slik ut:
Fordi vi har fått AMS-målere, kan du selv gå inn på dine sider hos din nettleverandør og se ditt forbruk time for time. Bildet under viser et forbruk fra en familie på fire med el-bil som ble ladet på natta. Hvis dette var det tidspunktet i desember de brukte mest strøm og de var Elvia-kunder, ville fastleddet kostet 280 kroner for desember for denne husholdningen fordi de brukte 7,254 kWh klokka 24.
Les mer: Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
Nettleverandørene har også differensiert det variable leddet som en del av den nye tariffen. Det gjør flere nettleverandører med at prisen for nettleie er lavere på natta enn på dagen. Typisk er det høyere energiledd kl. 6-22, og lavere kl. 22-6.
Hva kan vi gjøre for å utjevne strømforbruket?
Med innføring av ny effektbasert nettleiemodell, har utjevning av strømforbruket fått mye oppmerksomhet. Ett av de viktigste budskapene er at selv om vi skal fordele strømforbruket bedre, må vi ikke bruke elektriske apparater slik at vi øker brannfaren. Det betyr blant annet at vi ikke bør sette på vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskina på natta mens vi sover.
Samlet sett, bruker norske husholdninger mest strøm mellom klokka 6-8 på morgenen og 17-19 på kvelden. Det å redusere forbruket akkurat disse timene gir derfor et stort bidrag for hele kraftsystemet. En viktig ting man kan gjøre er å ikke bruke for mange apparater samtidig. For eksempel ikke kjøre vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel samtidig som man lager middag. Hvis mulig, kan man variere mellom ulike dager, og ikke bruke vaskemaskin og oppvaskmaskin samme dag, men her kommer selvfølgelig tidsklemma og en travel hverdag inn i bildet. Når man først kjører slike apparater, er det viktig at maskinene er fylt opp. Det reduserer både antall bruk, samtidig som det også er mer energieffektiv bruk av de ulike apparatene.
Det vi bruker desidert mest strøm på, er oppvarming. I følge Enova, bruker en normal enebolig så mye som 55 prosent av strømmen til dette. Derfor anbefaler de å senke temperaturen når det er mulig og skru ned temperaturen i rommene du ikke oppholder deg i ofte. Du kan spare mye strøm med å ha lav temperatur i inneboden eller gangen for eksempel. Men vær oppmerksom på å ikke skru på all oppvarming igjen samtidig, for da kan du få et stort samtidig forbruk.
Oppvarming av vann er det vi bruker nest mest strøm på. Det er flere grep vi kan gjøre for å bruke mindre varmtvann. Installer sparedusj, ta korte dusjer og bruk kaldt vann når du skyller tallerkener som skal i oppvaskmaskinen. Strømforbruket til en varmtvannsbereder er typisk størst på formiddagen, etter at folk har tatt en dusj om morgenen. Enkel styringsteknologi kan brukes for å flytte strømforbruket til litt senere på dagen, for å redusere formiddagstoppen i kraftsystemet. Varmtvannsberederen er godt isolert, så vannet blir ikke kaldt selv om strømmen er koblet ut i kortere perioder på noen få timer, men vær sikker på at styringsteknologien kan håndtere effektbehovet til varmtvannsberederen (typisk 2 kW).
En gjenstand som faktisk kan lades på natta, er elbilen. I eksempelet over, ser vi at familien ladet sin bil på natta og dermed fikk et høyt forbruk midnatt. Men hadde de ladet bilen klokka 9 på morgenen, ville det samlede forbruket kunne overstige 10 kWh, og de hadde kommet opp på neste trinn i tariffmodellen. Et viktig poeng er å ikke starte lading av elbil samtidig som man for eksempel lager middag.
For å kunne jevne ut forbruket, må vi bli bedre kjent med hva det er som trekker strøm og til hvilken tid. Derfor anbefaler jeg alle å bruke noen timer på å dykke ned i detaljene som dere finner hos nettleverandørene deres og bli kjent med ditt eget strømforbruk i større detalj.
Og selv om vi skal være strømsmarte, er det også viktig å redusere stress og beholde komfort. Det er mest å tjene på å justere bruken av de store elektriske apparatene. Mindre apparater betyr ikke like mye. For eksempel kreves det ca. 0,12 kWh for å trakte en liter kaffe, så den kan du nyte med god samvittighet.
Pingback: Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon - #SINTEFblogg
Hei Hanne.
Fin artikkel om å bruke strømmen smart. Men det viser også hvordan vi vanlige forbrukere må fortsette på opplæringskurven til strømleverandørene, slik at vi gjør akkurat det de ønsker. Målet er selvfølgelig størst mulig avkastning på investeringen sine. Hjelpemidlene har de: Lydhørt overtalt regjering, smartmålere, overføringskabel til utlandet og fastbundet leveringsavtale.
For at overføring til utlandet ikke skal forstyrres av norske forbrukere, så må vi dresseres til å bli «smarte».
En jul som var God og Varm er blitt Jækla Kald.
Artikkelen gjelder smart bruk av strøm for å redusere behovet for å bygge mer strømnett. Med et smart forbruk, dvs. jevnere forbruk, vil man sørge for at det strømnettet som allerede er bygget, blir utnyttet bedre.
Strømnettet må ha kapasitet til å transportere den strømmen som det er behov for til enhver tid. Strømforbruket varierer gjennom året, og det er et fåtall av timer hvor husholdningskunder bruker mye strøm samtidig. Noen analyser viser at for en husholdning er det i omtrent 5% av årets timer (ca. 435 av 8760 timer) at strømforbruket overstiger 70% av maksimalforbruket. I andre perioder enn dette, er det ledig plass i strømnettet.
Hvis man kan redusere det samtidige forbruket, og heller spre strømforbruket utover døgnet, vil man kunne utnytte nettet bedre og redusere behovet for utbygging. Dette påvirker kostnader knyttet til nettleie og transport av strøm, men ikke kraftprisen eller overføring til utlandet.
Med de smarte strømmålerne, måles strømforbruket hver time, og ikke hver måned som vi hadde tidligere. Dette gjør at den enkelte kunde blir avregnet ut fra faktisk forbruk hver time. Hvis kunden reduserer strømforbruket i en time, vil kunden få en nytte av det. Denne muligheten hadde man ikke når målerne ble lest av hver måned.
Jeg 84 år gammel husker at vi hadde vippe som gjorde at lyset blinket når vi brukte over det vi hadde bestilt. Vi.måtte redusere bruk av et annet apparat som brukte strøm. Smart. Kan noe slikt monteres.
Det finnes flere ulike styringsteknologier på markedet i dag. Det kan f.eks. være å styre enkeltapparater eller å ha et komplett styringssystem for huset.
De nye strømmålerne måler strømforbruket hver time, og den informasjonen kan man få via elhub.no eller «Min side» hos kraftleverandør. De nye strømmålerne har også en egen port hvor man kan koble til en egen enhet som gjør at man kan se forbruket i sanntid. Dette gir informasjon om strømforbruket og er en god start for å vite hvordan man bruker strøm.
Bruke strømmen smart??
Har for 10 år siden installert vannbårenvarme for et par hundretusen for å spare strøm (10.000 kwh pr/år)
Desverre har den en effekt på 9 kW . så med den nye ordningen med påslag på nettleien ved forbruk over 5kW vil vi bli straffet i de kalde månedene.
Har desverre ingen El-Bil jeg kan lade om natten når strømmen er billigst og forbruket lavest.
Så da blir det å kjøre oppvask og vaskemaskin om natten for å forsøke holde nettleien nede. Men det hjelper jo ikke når det er minus 13 og varmesystemet slår inn og ut på nettleien også om natten.
Kan kanskje stille ned varmebehovet til minimum og fyre med ved dag og natt. Men hvor blir det da av det Bærekraftig og Miljøvennlige ?
Dette nye systemet oppleves som tyveri og lite forbrukervennlig.
Har du vannbåren varme, har du sikkert også en varmepumpe?
En pumpe med effekt på 9 kW bruker sannsynligvis maks. 2-2,5 kW på de aller kaldeste dagene, siden du bør forvente en virkningsgrad på minimum 4.
Med et vannbårent varmeanlegg har du trolig også et «tregt» system, dvs. at du kan skru av varmeanlegget et par timer når strømmen er dyrest uten at det vil gå ut over komforten nevneverdig. Du har derfor alle muligheter til å få lavere nettleie med den nye modellen.
Du kan trolig komme under effekttrinnet 5 kWh flere måneder i året. Med panelovner til å levere den samme varmen hadde du trolig havnet over 10 kWh-trinnet i de kalde månedene. Så gratulerer med en smart investering. 🙂
Enig med H. H. Vi har vannbårne varme i vår enebolig, til oppvarming og varmt vann. Varmepumpen er på 6 kW, men i følge dagsoversikten fra strømleverandør ligger forbruket i det store og hele mellom 1,5 og 2,5 kW i slutten av desember. Bare når bilen lader etter midnatt er forbruket (betydelig) større.
Et system med vannbåren varme har en treghet som gir mulighet for smart bruk av strøm, noe som er besvart i de tidligere kommentarene.
Det anbefales ikke å bruke oppvask- og vaskemaskin om natten, men det gjelder å være bevisst på faktisk forbruk og ikke bruke for mye strøm samtidig. For eksempel vil det være smart å ikke kjøre oppvask- og vaskemaskin samtidig.
Hvorfor skal vi justere prisen på strøm etter EU norm når vi har strøm nok? Hvorfor skal vi selge så mye kraft til EU når vi har bruk for denne kraften selv i Norge? Hvorfor blir dette et tema som kun behandles i andre fora, for eksempel FB og ikke med ett ord i denne innledningen. Jeg regner med at mitt innlegg blir slettet, men da hare jeg en god følelse selv uansett.
Det er ingen grunn til å slette innlegget ditt. Denne bloggen dreier seg om hvordan endring i strømforbruket kan redusere behovet for å bygge mer strømnett, og ikke hvordan strømmen produseres, prises eller selges. Prisen kundene betaler for strøm dekker både avgifter, kostnader for å kjøpe strøm og kostnader for transport av strøm (nettleie). Bloggen tar for seg hvordan vi kan endre strømforbruket for å redusere kostnadene knyttet til transporten av strømmen.
Strømnettet må bygges med en slik kapasitet at det klarer å transportere den strømmen som er etterspurt til enhver tid. Over flere år har man sett at samtidig strømforbruk (effekt) øker relativt mer enn volum (energi). Det gjør at man må bygge mer strømnett, for å håndtere disse forbrukstoppene. Et mer jevnt strømforbruk over døgnet vil gjøre at man kan utnytte bedre det strømnettet man allerede har, og dermed begrense hvor mye nytt strømnett som må bygges. Hvis vi reduserer behovet for å bygge mer nytt nett, vil også kostnadene reduseres.
Pingback: Don't look up: Kan effektiv forskningskommunikasjon redde verden? - #SINTEFblogg
Pingback: Hvor lenge klarer du deg uten strøm? - #SINTEFblogg