Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vi må snakke om endring

Hvordan kan vi få mest ut av hverandre for å nå ut til folk om forskning som er enestående i verdenssammenheng

Post-it
Forfattere
SINTEF
Publisert: 6. des 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (1)

Gjesteblogger: Hanne Bjugstad, Elverum Vekst

Er det post it-lapper i forskjellige farger som skal endre verden? For alle som noen gang har godtatt en møteinnkalling med overskriften workshop, kan det kanskje føles sånn.

Dedikert kompetanse på kommunikasjon

I november samlet NTNU og SINTEF Byggforsk partnere i FME ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) til sitt årlige seminar. Forskningssenteret er en videreføring av ZEB, der målet er å videreføre erfaringene fra tidligere forskning på bygg til å utvikle bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser. Noe annet som er nytt, er at senteret har rekruttert dedikert kompetanse på kommunikasjon og koordineringsarbeid.

  • Les om SINTEFs ekspertise innen energieffektivisering av bygg

Dette er viktig. I tillegg til ambisiøse mål for forskningen, skal senteret utvikle sju såkalte pilotområder fordelt ut over Norge. De skal samarbeide med leverandører av morgendagens produkter og teknologi, optimalisere lokale energisystemer og mye mer. Mens partnerne diskuterte arbeidsplanen for dette i en kjeller i Trondheim på nevnte seminar, satt selve brua mellom dem og folk flest i 1. etasje og skreiv ideer på post it-lapper.

Rundt 15 kommunikatører fra blant annet Statsbygg, FutureBuilt, NTNU, SINTEF, Steinkjer kommune og NVE diskuterte hvordan vi kan få mest ut av hverandre for å nå ut til folk om denne forskningen som er enestående i verdenssammenheng.

Mulighetsstudie

Videre i samme retning

En av utfordringene med å bremse klimaendringene, er at ett individ ikke kan gjøre store forskjellen, men at vi må ned på individnivå for å få til en endring. Å utvikle områder uten negativt utslipp av skadelige klimagasser, krever noe av oss som enkeltpersoner. Det krever at vi tenker nytt rundt samfunnsplanlegging, byggeri, transport og energi for å nevne noe. Veien fra å utvikle ett bygg til et område inkluderer automatisk mange flere mennesker.

FME ZENs suksess kan ikke måles i utslippsreduksjon alene, men i hvilken grad vi klarer å skape nullutslippsområder som er trivelige å bo eller jobbe i.

Dette er ikke nødvendigvis motstridende, men for å komme dit må folk først forstå hva vi gjør og hvorfor dette er viktig. Det er her post it-lappene kommer inn, eller enda viktigere: De 15 menneskene som startet dagen med å presentere seg selv, men som reiste med ny inspirasjon og konkrete avtaler for oppfølging.

For meg som jobber med kommunikasjonen rundt ett av FME ZENs sju pilotområder, Ydalir i Elverum, er dette grunnleggende for å lykkes.

Ydalir

Vi vet at vi er del av noe større med økende globalt fokus, der Paris-avtalen fungerer som eksempel. Men endringen må gjøres relevant, konkret og håndterbar, for at folk skal engasjere seg.

Hvorfor skal noen bo i et ZEN-område, bygge på en måte de ikke har gjort før, eller installere solceller på taket? I arbeidet med å gjøre dette relevant, er nettverket vi får som del av FME ZEN viktig. Resultatene fra arbeidet i FME ZEN kan bidra til å endre verden. Å samarbeide om kommunikasjonen gir oss et felles språk som forklarer hvorfor og hvordan vi gjør en forskjell. Nå snakker vi!

Kommentarer

Aasmund Hagen sier:
9. desember 2017, kl. 09:22

Flott skrevet Hanne!

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin