Nå kan vi snart dele solstrøm med naboen

Bruk av solenergi øker raskt i Norge, men det er fortsatt ikke mulig for naboer i en boligblokk å dele strøm fra et felles solcelleanlegg. Nå ligger det an til en endring i regelverket. Det er vi i FME ZEN godt fornøyde med.

Som et viktig skritt på veien mot lavutslippssamfunnet, må vi få mer energieffektive bygg med smart styring av energibruken og utnyttelse av lokal fornybar energi. 

Men i dag kan strøm fra solceller kun benyttes bak egen energimåler. Dette har skapt utfordringer for blant annet borettslag, siden beboere i leilighetene ikke kan bruke strømmen som produseres på felles tak. Dagens ordning skaper også begrensinger for nullutslippsnabolag, hvor bygg med store solrike tak ikke kan dele strøm med nabobygg.

Et eksempel på dette er Ydalir på Elverum, hvor flere sameier vil lokaliseres ved siden av et stort felleseid solcelleanlegg. Det er ønskelig at sameiene/leilighetene kan dele strøm fra solcelleanlegget. Det ligger nå an til en endring i disse ordningene, som vil bedre situasjonen for mange aktører som ønsker å dele solstrøm.

Plusskundeordningen endres

Siden 2017 har det eksistert en «plusskundeordning» i Norge. Ordningen legger til rette for at forbrukere med solenergi kan dekke eget energiforbruk i bygget. Men forbruket må altså være bak den samme strømmåleren.

I perioder hvor forbrukeren har ekstra solenergi, kan denne energien selges til nettet. Ordningen er begrenset til at maksimalt 100 kWh kan selges til nettet hver time.

Dette er mer enn tilstrekkelig for eneboliger, men kan skape begrensinger for større bygg.

Ordningen er heller ikke tilrettelagt for bygg med flere energimålere, slik som boligblokker, hvor alle leilighetene har hver sin måler.

Det har nylig vært en offentlig høring på en ny modell for deling av strømproduksjon, som omfatter beboere i flermannsboliger og næringsbygg. I høringsdokumentet ble det foreslått en grense der produksjon fra anlegg med installert effekt opptil 500 kW kan deles innenfor samme eiendom.

Den nye ordningen skal igangsettes i januar 2023. Høringen hadde frist i september, og over 50 høringsinnspill ble sendt inn, blant annet fra forskere tilknyttet FME ZEN.

Ekstraordinære tiltak

Som følge av de høye strømprisene har Stortinget vedtatt ekstraordinære tiltak. Flere av disse omhandler deling av solstrøm, og innebærerer enda høyere ambisjoner med hensyn til utnyttelse av solstrøm i bygninger.

Stortinget ber nå regjeringen om å fjerne grensen på 500 kW for deling av nabolagsstrøm, eller eventuelt øke grensen til 1 000 kW (eller 4000 m²). Videre ber Stortinget regjeringen om å vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.

Stortinget ber også regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer. Dette betyr at man kan selge mer enn 100 kWh til nettet hver time, og fortsatt være Plusskunde.

Tilrettelegging for solenergi

I forskningssenteret FME ZEN er målet å finne løsninger som bidrar til at områder og nabolag kan bli nullutslippsområder. Siden 2017 har vi blant annet forsket på nye og smarte energiløsninger for å oppnå dette. Smart bruk av solenergi i energieffektive nabolag står sentralt.

Vi mener det må tilrettelegges for at huseiere og andre private aktører kan investere i anlegg som produserer solenergi og annen lokal fornybar energi. Det er flere grunner til dette:

• Klimaendringene har alvorlige konsekvenser. Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
• Energisikkerhet: Norge og Europa trenger økt tilgang til energi. Dette har i løpet av 2022 blitt tydeligere enn noen gang.
• Byggsektoren står for om lag 40 prosent av energibruken i Norge. Solenergi og energieffektviseringstiltak i bygg kan frigjøre elektrisitet til andre formål. Solenergi på bygg gir ny energiproduksjon uten naturinngrep. Lokal energiproduksjon fører videre til reduserte energitap i kraftnettet.
• Sol og vann utfyller hverandre godt i det norske kraftsystemet. Solenergi kan bidra til økt utnyttelse av kapasiteten i vannmagasinene våre.
• Innbyggere får mulighet til å bidra aktivt i omleggingen mot lavutslippssamfunnet og mange ønsker å produsere sin egen energi for å redusere strømregningen og bidra til fellesskapet.
• EU har en særskilt satsing på solenergi, og la fram EU Solar Strategy i mai 2022. Bakgrunnen for satsingen er energisikkerhet, og EU legger vekt på at dette er en teknologi som kan bygges ut raskt, involverer innbyggere og næringsliv, har fordeler for klima og privatøkonomi, samt skaper arbeidsplasser. En rekke tiltak er beskrevet i strategien. Ett av tiltakene omhandler rammevilkår for deling av solstrøm i flermannsboliger, og at dette skal være på plass i alle EU-land.
• For at nullutslippssamfunnet skal realiseres, trengs det nye løsninger for bygninger og områder. I FME ZEN er vårt hovedspørsmål hvordan fremtidens bærekraftige områder kan utformes, bygges, transformeres og styres for å redusere utslippene av klimagasser mot netto null.
• Sentralt for å oppnå nullutslippsområder er høy energieffektivitet og en høy andel av ny fornybar energi. I tillegg er smart styring av energiflyten viktig, både i området (i bygg og mellom bygg) og gjennom utvekslinger med det omkringliggende energisystemet.

Plusskundeordningen er viktig for å realisere solenergi på bygg. Det er svært positivt at en ny ordning nå kommer på plass, slik at boligblokker og næringsbygg kan ta del i plusskundeordningen på lik linje med eneboliger. Vi håper den foreslåtte ordningen kan forbedres med Stortingets vedtak og høringsinnspill, og at ordningen kommer i gang fra januar 2023 som planlagt.

Tekst: Forsker Åse Lekang Sørensen (SINTEF) og professor Inger Andresen (NTNU), Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN)