Sirkulær økonomi er et tog som nå er i ferd med å få opp dampen, både i Norge og ellers i verden. Fra å være et ukjent begrep for bare et par tiår siden, så er det nå et vanlig begrep i debatter om miljø og bærekraft. Dette selv om det ikke alltid er like klart hva som menes med en sirkulær økonomi. Det er noen kjennetegn som går igjen: Slik et tog har hjul og går på skinner, så har en sirkulær økonomi lukkede material- og energisløyfer, grønn vekst og økt ressursutnyttelse. Men det er fortsatt ikke klart hva som driver toget framover, hvor det er på vei og hvem som er ombord. Og hvem står igjen på perrongen?
Sirkulær økonomi – Hva er det egentlig?
Ett av formålene med sirkulær økonomi er å redusere miljøbelastningen av produkter og tjenester. Et viktig verktøy for å kunne vurdere dette er livsløpsvurdering (life cycle assessment, LCA). Dette er en metode som kartlegger miljøpåvirkningen fra et produkt eller en tjeneste fra råvareutvinning til avfallshåndtering, eller fra vugge til grav. LCA er et grunnlag for å vurdere miljøbelastningen av produkter og tjenester, og brukes både for å lage miljødeklarasjoner (Environmental Product Declarations, EPD) og merkeordninger som Svanen og EU-blomsten.
Selv om livsløpsvurdering gir oss oversikt over miljøpåvirkninger, så er det på egen hånd ikke tilstrekkelig til å si om et produkt eller en tjeneste bidrar til en sirkulær økonomi. Leketøy som har lav miljøbelastning har uansett stor påvirkning, når vi fyller barnerommene til randen med leker. En varmepumpe kan gi deg tre ganger så mye varme som en panelovn. Det hjelper lite, hvis vi bruker den til kjøling om sommeren i stedet for å åpne vinduet. Bygninger med halvert klimafotspor hjelper lite, hvis vi dobler arealbruken vår per person. Livsløpsvurdering lar oss sammenligne produkter, men gir ingen veiledning om summen av miljøpåvirkning. Her må vi benytte andre metoder. Og nå begynner det å bli vanskelig.
Sirkulær økonomi kan beskrives som sunn fornuft satt i system. Men når systemet blir mer og mer komplekst, så blir det vanskelig å si hva som er fornuftig. Uønskede ringvirkninger kan gi omvendt resultat av det vi forventet. Hvis du reduserer matsvinn, så reduserer du miljøbelastningen. Samtidig sparer du penger på å redusere matsvinnet. Hvis du bruker pengene du sparer på flyturer, så risikerer du at ditt miljøfotspor øker. Jeg argumenterer ikke for matsvinn, men for at vi må tenke gjennom konsekvensene av det vi gjør. Dette er også en utfordring til politikerne – forurensning er billig og arbeidskraft er dyrt. Hvorfor skal det være dyrere å reparere en ødelagt glidelås enn å kaste jakken og kjøpe en ny?
Sirkulær økonomi er ikke nytt – det har bare et fornyet fokus
Hovedelementene i sirkulær økonomi er verken nye eller vanskelige å forstå. Det som er det nye, er det sterke fokuset på grønn vekst. Ellers har vi utallige eksempler fra tidligere tider, hvor sirkulær økonomi og sunn fornuft ofte var to sider av samme sak.
I Virginia Lee Burtons barnebok fra 1973 om gravemaskinen Gunda får vi høre historien om en av de siste dampdrevne gravemaskinene. Denne gjør en god jobb, men kan ikke måle seg med de nye dieselgravemaskinene. Men Gunda ender ikke opp på en søppelfylling når hun ikke lenger gjør jobben fort nok, i stedet ender hun opp som dampkjel i byens nye rådhus.
t
Eksempelet med Gunda er sirkulær økonomi i praksis, i en barnebok fra 70-tallet. Eller bare sunn fornuft. Utfordringen er at jo mer kompleks verden blir, jo vanskeligere blir det å vite hva som er sunn fornuft. Hva gjør vi da? Vi vet at vi må gå fra et årlig klimafotspor på 10 tonn per person til 2 tonn, så business as usual er ikke et alternativ. Vi trenger kunnskap som gjør at vi unngår å velge feil, og som hjelper oss å hele tiden strekke ambisjonene våre. Men radikal omstilling betyr ingenting hvis det bare er de andre som skal omstille seg, mens jeg skal bli litt mer effektiv. Vi må alle handle. Er du en forbruker som gjør ingenting i dag? Tenk på miljøeffekten av bil, biff, bolig, børs neste gang du handler. Er du en byggherre med høye klimaambisjoner? Utfordre entreprenørene til å gi deg et godt og funksjonelt bygg, med lavest mulig klimafotspor og høyest mulig kvalitet og levetid. Har du ambisjoner om sirkulær økonomi? La oss ta en prat.
Kommentarer
Åh, grävmaskinen Amanda (Gunda) var en av mina favoritböcker när jag var liten, tack för påminnelsen. 🙂 Har du @Christofer några tips på cirkulär ekonomi och återbruk inom byggmaterial? Idolbild på Amanda: https://ia800602.us.archive.org/zipview.php?zip=/13/items/olcovers681/olcovers681-L.zip&file=6814792-L.jpg
Hei Kajo, artig å høre at jeg kan bidra til å vekke gamle minner! 🙂 Når det gjelder ombruk så er sunn fornuft og helhetstenking et godt utgangspunkt, og som i alle byggeprosjekter må vi ikke gå på akkord med helse og inneklima. Hva som er fornuftig å gjøre, vil ofte variere fra et material til et annet. Det er mange gode råd i denne rapporten fra mine kolleger: https://www.sintefbok.no/book/index/985/anbefalinger_ved_ombruk_av_byggematerialer
Tack, den ska jag läsa. Påminde mig om att jag sett två reportage om arbetet hos https://www.asplanviak.no/aktuelt/2016/05/31/ombruk-byggematerialer/
LCA er bra hvis man legger reelle opplysninger til grunn og ikke vekter opplysningen slik at man skal få frem sitt ønsket svar. LCA kan bli en ny måte å tilsløre sannheten på for å nå et mål for seg selv eller menigheten av meningsfeller..
HYbridbilen Toyota Prius kan aldri bli miljøvennlig for det trengs et sjeldent jordmetall til bilens batteriteknologi. For å få frem 1 gram av dette metallet må det brytes 1500 m3 malm med dieseldrevne maskiner før transport til raffinering i smelteverk. CO2 avtrykket kan aldri komme i pluss.
Like vel forleder man folk til å tro at hybridbiler er gunstig for bymiljøet. Motoren starter opplading av batteriet uansett hvor man er og tar ikke hensyn til det ytre miljøet.
Hei Avisand! Du har et godt poeng i ditt første avsnitt, men du synder dessverre mot dine egne råd i de to neste. Vi vet at dagens transportsystemer ikke er bærekraftige. Kan vi da fortsette i samme spor? Nei. Er løsningen at alle skal kjøre Toyota Prius? Nei. Men vi trenger en overgang fra dagens teknologi, både til mer bærekraftig transport og til mer bærekraftig gruveindustri. Da kan hybridbiler være et skritt på veien, siden de kan bidra til å redusere utslipp av NOx og partikler i byer. Men det forutsetter også at vi raskt løser utfordringene oppstrøms (ytre miljø, helse, sikkerhet, osv.). Og ikke glemmer at det mest miljøvennlige er å kjøre mindre. Selv foretrekker jeg å sykle.