#Bygg og Infrastruktur #Samfunn

Lager scenarier for framtidas byggenæring

Er riktig beslutning i dag, riktig beslutning i framtida? Med prosjektet Framsikt 2050 vil SINTEF lage fire framtidsscenarier for byggenæringen 30 år fram tid. Framtidsfortellingene presenteres på Byggdagene i mars.

Deltakerne i prosjektet Framsikt 2050 utvikler tanker om hvordan vi skal bo og jobbe i framtiden – og hvilke bygg vi da kommer til å trenge. Foto: Lisbet Jære

– Hva må vi begynne å gjøre i dag slik at vi er i stand til å løse samfunnsoppdraget i 2050? Og hvilke kunnskaps- og innovasjonsbehov trenger næringen for å komme dit? Med disse to viktige spørsmålene innledet Siri Hunnes Blakstad, leder for SINTEFs konsernsatsing for bygg, anlegg og eiendom (BAE), første workshop for Framsikt 2050. Den ble holdt hos Telenor Expo på Fornebu i forrige uke, og samlet et bredt utvalg av aktører fra næringen; fra Spacemaker til Betonmast og Statens Vegvesen.

– Fri seg fra hukommelsens bilder

Prosjektleder fra SINTEF, Morten Hatling, oppfordret deltakerne til å glemme arbeidshverdagen sin. Dagens oppgave var nemlig å drodle fritt rundt hvordan liv og hjem ville være i 2050. Men på de neste samlingene vil utviklingen i BAE-næringen være i sentrum.

– Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs, sa Kierkegaard. Nå skal forsøke å fri oss fra hukommelsens bilder, oppfordret Hatling, og understreket at framtidsscenarier ikke er prognoser, eller orakellignende påstander. Det er fortellinger vi tror det er viktig å ha i bakhodet om en uforutsigbar framtid.

Robot

Fikk inspirasjon av robot

Telenor Expos innovasjonsrom, hvor workshopen ble holdt, hadde det riktige bakteppet slik at deltakerne kunne koble seg av hverdagen og inn i et kreativt framtidsmodus. Midt i rommet sto en modell av den nordlige halvkule, hvor logoen «Framsikt 2050» kretset over hav og land.

En robot kunne i gode øyeblikk gjette seg til folks alder.

Også ei lekestue var en del inventariet, og en grønn vegg som ga deg følelsen av å være midt i skogen.

Engasjementet var stort i de tre gruppene der de så for seg livene sine om 30 år. Diskusjonene dreide seg om alt fra politikk og fake news til ensomhet og livet som digitale nomader. Roboter som gjorde alt husarbeid var et gjengående tema, og kontorets død. Hadde vi blitt mer åpne til hverandre og delte godene, eller i motsatt fall mer skeptiske og isolerte? Er trenden kanskje heller tilbake til røttene?

Noen av refleksjonene som kom fram:

– Vi kommer til å verne over våre personlige data av frykt. Det at alle vil fortelle alt og dele, slik vi ser på Facebook i dag, er blitt fortid.
– Mer deling og sosiale boformer.
– Vann er den nye oljen, Norge kommer til å gjøre det bra.

– Så lurer jeg på om jeg har en kollega som jobber på Mars?

– Hvordan kommer du deg hjem, dersom du aldri har dratt på jobben? Er du ikke da allerede hjemme? Det må være mentalt, du går inn i stuen og så er hjemme fra jobb. Eller tar du av det jobbrillene der skjermen er inne i brillene?
– Jeg har tro på at vi er mer opptatt av hverandre. Det materiell vil ikke ha samme status, det kan det heller ikke ha på grunn av ressursknapphet.
– Målbildet har endret seg raskt. For fem år siden, fokus på lavets mulig kostnader og HMS ved anbud. Nå kommer klima, fleksibilitet, mobilitet.
– Ting skjer raskt, og kan endres enda raskere. Hvem skulle tro at en person som Greta Thunberg skulle bli kåret til en av verdens mest innflytelsesrike personer?
– Alt er klart når vi kommer hjem fra jobb, maten er ferdig, huset er rengjort. Det er roboter som vasker, handler, lager mat. Å vaske blir en hobby for spesielt interesserte.
– Hva skjer med oss når vi får så mye tid fordi robotene gjør alt. Begynner vi å kjede oss? Blir vi daffe?

– Vi ser tilbake på 2020, den tiden vi svarte på mail hele døgnet. Nå ler vi av det, det var jo ikke bra. I 2050 er det klart skille mellom jobb og fritid.

– Livslang læring er greia, vi tar mer utdanning underveis. Det er ikke uvanlig å ta en doktorgrad når en er 80 år.
– Vi trenger mer fleksible bygg. De skal brukes til forskjellige formål.
– Trenden er tilbake til røttene. Ressursknappheten gjør at vi forbruker mindre og reparerer mer.

Skal sette dagsorden

I tillegg til de fire scenariene skal Framsikt 2050 resultere i en statusanalyse som viser dagens situasjon for BAE-næringen, og skape diskusjon og sette dagsorden sammen med næringen.

 

0 kommentarer på “Lager scenarier for framtidas byggenæring

Legg inn en kommentar