Sluppen i Trondheim, som er et av FME ZENs ni pilotområder, skal bli en nullutslippsbydel. For å få til dette har Trondheim kommune utarbeidet en klimanorm som planleggere kan bruke når de vurderer hvordan reguleringsplaner påvirker lokale klimagassutslipp. Nå har forskere i FME ZEN analysert hvordan den lokale klimanormen samsvarer med definisjonene som er utarbeidet i ZEN.
4 km sør for Trondheim ligger bydelen Sluppen. Trondheim kommune kjøpte gården i 1917 for å drive melkeproduksjon og etter krigen ble gården solgt som industritomter. Nå skal bydelen bli nullutslippsområde, med gangveier, grønne arealer og klimavennlige bygg. Kommunens mål er å gjøre Sluppen til et forbilde på klimavennlig områdeplanlegging og derfor inneholder den nye kommunedelplanen ambisiøse klimamål.
Klimanorm Sluppen
Klimanormen er utviklet som et verktøy for utbyggere og byplanleggere for å vurdere hvordan nye reguleringsplaner påvirker klimagassutslipp og om klimamålene i planen oppnås. Resultatene fra verktøyet vil bli brukt i detaljplaner og etterfølgende byggesaker på ZEN Sluppen pilotområde. Den nye normen er fleksibel, og åpner for å velge ulike strategier/metoder for å redusere klimagassutslipp i et område og gir føringer for hva som må sikres
Normen er inndelt i 4 hovedområder: mobilitet, arealbruk, energi og materialer. Innenfor hvert av områdene er det tilknyttet et sett med kriterier/indikatorer (se figur 1). Disse hovedområdene og kriteriene ble først identifisert gjennom arbeidsverksted med blant annet Trondheim kommune, utbyggere og ZEN forskere og har siden blitt videreutviklet av rådgivere på vegne av Trondheim kommune. En mer detaljert beskrivelse finnes i høringsversjonene av verktøyet og veilederen.
Verktøyet muliggjør en sammenstilling av resultater knyttet til de fire hovedområdene slik at beslutningstagere har et helhetlig bilde av effekten av tiltak som er planlagt gjennomført på ZEN Sluppen pilotområde. Kriteriene vurderes på en poengskala fra 0 til 4 og innenfor hvert hovedområde blir de forskjellige kriteriene vektet opp mot hverandre. Vektingen er basert på hvor mye de forskjellige kriteriene anslagsvis kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp.
Etter at brukeren har lagt inn verdier iht. til poengskalaen vil man få presentert resultatene som vist i figur 2.
ZEN-definisjonen av nullutslippsområder
I FME ZEN arbeides det med å utforme en definisjon av nullutslippsområder (Zero Emission Neighbourhoods) samt hvilke indikatorer som skal brukes for å måle oppnåelse av denne definisjonen i pilotområdene. ZEN-definisjonen skal være et overordnet og veiledende prinsipp for hele ZEN-senteret og pilotområdene i ZEN og vil kontinuerlig forbedres gjennom hele levetiden til forskingssenteret.
I FME ZEN defineres et “område” som en samling bygninger med tilhørende infrastruktur, lokalisert innenfor et avgrenset geografisk område. I et nullutslippsområde har man som målsetning å redusere både direkte og indirekte klimagassutslipp mot netto null innenfor sin analyseperiode, i tråd med et valgt ambisjonsnivå med hensyn til hvilke livsløpsmoduler og bygnings- og infrastrukturelementer som inkluderes.
ZEN-definisjonen er skalerbar, men den bør alltid tilpasses lokale forhold med hensyn til det bygde miljø, økonomi, teknologi, miljø, styring, regulering og sosiale forhold. For å vurdere måloppnåelse for et pilotområde opp mot ZEN-definisjonen har det blitt utviklet en definisjonsveileder og en definisjonsrapport.
ZEN-definisjonen omfatter sju kategorier som har blitt identifisert gjennom en rekke workshops:
- Klimagassutslipp (KGU)
- Energi (ENE)
- Effekt (EFF)
- Mobilitet (MOB)
- Økonomi (ØKO)
- Stedskvaliteter (KVA)
- Innovasjon (INN)
Klimanorm og ZEN-definisjon deler mange indikatorer
Fra februar til desember 2021 gjennomførte forskere i FME ZEN en case for å vurdere Klimanormen opp mot ZEN-definisjonen. Målet var å gi innspill til hvordan Klimanormen kan oppnå kommunens klimamålsettinger og til å videreutvikle ZEN-definisjonen. Caset ga oss forskere en unik mulighet til å se hvordan partnere i FME ZEN bruker ZEN-definisjonen i praksis.
Selv om Klimanormen og ZEN-definisjonen ikke er helt like, så vi at de vurderer mange av de samme elementene og har samme ambisiøse målsetting. Klimanormen vurderer måloppnåelse innenfor hovedområdene mobilitet, arealbruk, energi og materialer, mens ZEN-definisjonen har kategoriene klimagassutslipp, energi, effekt, mobilitet, økonomi, stedskvaliteter og innovasjon. Mange av Klimanormens kriterier samsvarer med nøkkelindikatorene i ZEN selv om de ikke ligger kategorisert under samme hovedområde.
Veien videre
Det er gjennomført en vurdering av hovedområdene og kriteriene i Klimanorm Sluppen. Klimanormen har blitt sett opp mot ZEN definisjonen og nøkkelindikatorer fra Oslo og Bergen kommunes arbeid med klimakrav. Klimanorm Sluppen ser ut til å være samkjørt med både ZEN-definisjonen og det pågående arbeidet i Oslo og Bergen, men strukturen på kriteriene er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare.
Hovedtemaene i Klimanormen oppfattes som hensiktsmessige. Kriteriene og verdiene som brukerne skal rapportere på passer i hovedsak til tidligfase områdeplanlegging, men for enkelte av kriteriene kan det være utfordrende å skaffe dokumentasjon.
Klimanormens kriterier og vekting av disse skal ta hensyn til lokale forhold i Sluppen (og føringer i Kommunedelplanen). Den er derfor ikke direkte overførbar til andre områder uten tilpassing. Klimanormen tar mer hensyn til lokale forhold, som kan bety at den kan fungere bedre som veiledende verktøy for lokale utbyggere som skal tilpasse reguleringsplaner til nullutslippsambisjon
Ved å vurdere Klimanormen opp mot ZEN definisjonen har vi fått gode innspill på hva som vil fungere godt og hva som kan forbedres med tanke på operasjonalisering av ZEN- definisjonen og videreutviklingen av ZEN sine nøkkelindikatorer.
0 kommentarer på “Klimanorm som verktøy for utbyggere og planleggere”