Hvordan ser byggenæringen ut om tretti år?

Hvordan ser verden og næringen vår ut om tretti år? Har maskinene overtatt jobbene våre, eller har teknologien først og fremst skapt muligheter for et mer bærekraftig samfunn? Det var spørsmålet under årets første Construction camp i Oslo 23. januar.

Før deltakerne fikk diskutere rundt bordene, ble det lagt fram to ulike innfallsvinkler til framtida.

– Begge scenarioene representerer ytterpunkter, og vi tror ikke at noen av dem gir et realistisk bilde av framtida. Men tendensene de bygger på, er virkelige, og derfor egner slike framtidsbilder seg godt som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon, sier Morten Hatling i SINTEF.

Byggeplass uten mennesker

Hatling presenterte et framtidsbilde hvor maskinene tar over flere og flere av arbeidsoppgavene.

Noen globale trender kommer til å påvirke alle næringer, og spesielt BAE-næringen. Blant annet vil urbanisering, digitalisering og et stort etterslep i infrastruktur være styrende for utviklingen.

– Byggenæringen har tradisjonelt vært treg til å ta i bruk ny teknologi, og ligger langt etter andre næringer når det gjelder digitalisering. Faktisk er det bare landbruket som er mindre digitalisert. Til sammenlikning, så ble BIM tatt i bruk i offshore allerede i 1993, sier Hatling.

Han peker på at mange teknologier har stort potensial for å endre byggenæringen, f.eks. maskinlæring, VR- og AR-teknologi, 3D-printing og materialer som reparerer seg selv. Roboter og automatisering vil også helt klart spille en mye større rolle i byggenæringen i framtida, spørsmålet er hvor raskt utviklingen vil gå.

Vi har allerede utviklet selvkjørende anleggsmaskiner. Vil framtidas byggeplass være helt fri for mennesker?

Deling og gjenbruk – fokus på bærekraft

Et annet syn på framtida dreier seg om hvordan vi kan bruke teknologien til å styre samfunnet i en mer bærekraftig retning.

Siri Hunnes Blakstad presenterte et scenario der FNS bærekraftmål ligger til grunn for utvikling av ny teknologi og nye løsninger.

I dag bor 38 % av oss alene, og i framtida vil det bli flere. Hva slags bygg trenger vi da?

Vil vi få flere bofellesskap? kanskje vil vi dele mer i framtiden? For eksempel arealer og utstyr? Blir arbeidslokalene våre mer fleksible?

Sirkulær økonomi

Urbant landbruk og reparasjon av klær som motreaksjon til forbrukskulturen er trender som peker i retning av miljø og bærekraft.

– Denne tendensen er også viktig i byggenæringen, med fokus på gjenbruk av råstoffer, for eksempel kortreist stein til veibygging, og nullutslippsbygninger og -nabolag. Utviklingen mot nullutslippstransport er også viktig, sier Hunnes Blakstad.

Tar med scenarioene til Byggedagene

Etter innledingen ble deltakerne ble invitert til «eksplosiv refleksjon» om framtida, og det utviklet seg raskt summende samtaler rundt bordene. Tanker og ideer ble notert på post-it lapper, som arrangørene tar med seg når de skal videreutvikle framtidsscenarioene.

– Vi tar det med som innspill i framtidsbildene vi skal arbeide videre med. Nye scenarioer skal presenteres på Byggedagene i slutten av februar, sier Hunnes Blakstad.

På lengre sikt vil vi bruke innspillene til å se hvilken kunnskap vi trenger for å møte framtiden. Hvilken kunnskap trenger næringen, og hvor trengs det mer forskning.

Vil starte dialogen i næringen

Dialog i næringen er et av hovedmålene med prosjektet.

– Vi ønsker å øke bevisstheten i næringen om hvordan vi skal møte framtiden, og hvilke krav som blir satt til oss når vi skal løse dagens og fremtidens utfordringer. Og så håper vi at diskusjonen fortsetter rundt omkring i bedriftene, sier Hunnes Blakstad.

Se også

Intervju med prosjektleder for Framsikt BAE 2050, Morten Hatling

https://www.facebook.com/ccityoslo/videos/166657121268741/?t=0