Ny doseringsteknologi gir lakserøktere en enklere hverdag

Medforfatter: Stine Steen

Ved å gå over til det automatiserte systemet, fikk arbeiderne en mer effektiv og sikker arbeidshverdag, samtidig som det førte til færre lus på fisken.  

Bilde: Doseringsteknologi for SNAP installert på merd (svart boks). Kompakt enhet for trygg ferdsel på merdkanten. Foto: Robert Wolff / SINTEF 

SINTEF har gjennom et prosjekt finansiert av FHF, utviklet en automatisert doserings- og distribusjons-teknologi for SNAP. SNAP er navnet på et naturlig stoff som er foreslått som en forebyggende og alternativ metode mot lakselus. Tilføringen av SNAP til vannmassen i merdene ble tidligere gjennomført manuelt, noe som påførte røkterne merarbeid og økt HMS-risiko. I tillegg førte det til tap av SNAP fordi det kunne bli tilført ved ugunstige tidspunkt med tanke på strømninger i sjøen. Den nyutviklede teknologien doserer mer gunstig ved å ta hensyn til vannstrømmen. 

Driftsoperatørene har gitt gode tilbakemeldinger på det nye systemet. De opplever en enklere hverdag siden de nå kan kontrollere og overvåke tilføringen via en app, og kun trenger å passe på at det er nok SNAP tilgjengelig i beholderne. Forsøk som har vært gjennomført under ledelse av forskningssjef Ivar Gulla i Prophylaxia, har vist at det automatiserte systemet førte til færre lus på fisken, sammenlignet med fisk som fikk SNAP tilført med gammel teknologi uten hensyn til strømningene inne i merdene. 

Lakselus 

Lakselus er en naturlig forekommende parasitt i havet. Den lever av laksens blod, hud og slim, og fører til store skader og lidelser for fisken. Lakselus er et stort problem i oppdrettsnæringen. Hvert år fører den til redusert dyrevelferd og høy dødelighet, både som en følge av selve lusa, men også på grunn av metodene som benyttes for å bekjempe denne parasitten. Eksempler på eksisterende metoder er bruk av luseskjørt, kjemikalier (godkjente legemidler), mekanisk fjerning, og bruk av rensefisk i merdene. Dagens metoder har utfordringer når det kommer til dyrevelferd, og ifølge Veterinærinstituttet kan hvert femte dødsfall av oppdrettslaks knyttes direkte til operasjoner ved avlusing, som en følge av stress og belastning etter behandlingen.  

SNAP 

SNAP står for Salmon Nest Appeasing Pheromone og er laksens trygghetsferomon. Signalstoffet SNAP er en naturlig forekommende omega-7-fettsyre, og kan produseres fra marine oljer. Stoffet tilsettes vannmassene inne i merdene, og siden fett og vann ikke er blandbare, legger SNAP seg som en hinne på vannoverflaten. Når laksen trekker til overflaten, enten for å spise eller snappe luft når den fyller svømmeblæren, blir den eksponert for SNAP, noe som stimulerer til økt slimdannelse hos fisken.

Forbedret slimhelse har vist seg å være gunstig for laksen. En sunn mikroflora i slimet synes å bidra til at fisken er mindre egnet som vert for lakselus, og på denne måten vil det forekomme færre lus.

Bilde: Signalstoffet SNAP kan skimtes som en tynn hinne på vannoverflaten. Foto: Robert Wolff / SINTEF 

Ny teknologi 

Tidligere ble signalstoffet tilført manuelt i et rør, før det deretter ble pumpet ned og ut i midten av merdene. Dosering av SNAP var dermed begrenset til tidspunkt for daglig røkting, noe som gjorde at forholdene ved tilsetning kunne være ugunstig med tanke på dårlig vær og mye strøm i vannet. Dette kunne føre til rask avdrift av stoffet, og dermed redusert effekt. Røkterne ble pålagt mer manuelt arbeid på merdkanten, og dermed forhøyet risiko med tanke på helse, miljø og sikkerhet.

SINTEF har i samarbeid med Prophylaxia utviklet en ny teknologi som tilsetter SNAP helautomatisk, samtidig som det kan styres og overvåkes via en app. Dette fører til en tryggere arbeidshverdag for operatørene, som kun trenger å fylle på SNAP ved behov. Doserings- og distribusjonssystemet tilsetter SNAP når strømmen i vannet er på sitt laveste, det vil si ved tidevannsvende, altså ved flo eller fjære. Dette fører til at SNAP fordeles jevnere i vannoverflaten i hele merdens areal, forsinker avdrift og øker dermed muligheten for at laksen blir eksponert for SNAP over lengre tid. Teknologien bidrar dermed til økt eksponeringstid av SNAP, samt redusert risiko for operatørene. 

Fullskala forsøk viste bedre fiskehelse 

To merder som ble behandlet med SNAP like ofte ble sammenlignet. I den ene merden ble SNAP tilsatt ved å benytte den nyutviklede distribusjonsteknologien som hensyntok tidevannsvende, dvs. minst mulig strømning i vannet. I den andre merden ble ikke dette tatt hensyn til, og SNAP ble tilført manuelt på faste tider under røkting. Det ble også gjennomført tilførsel av SNAP i en kontrollmerd. Forsøket varte i 13 uker og effekten av SNAP ble målt ved lusetelling og skinnprøver. Det ble observert signifikant færre fastsittende lus på fisk i merden som tok hensyn til tidevannsvende. I tillegg viste prøver at skinnhelsen til laks som var eksponert med ny teknologi var bedre enn hos laks i merden hvor SNAP ble tilført manuelt. Dette ble målt ved å se på ulike skinnparametere. 

Resultatene tilsier at teknologi som kan ta hensyn til vær og strømning i vannet fører til bedre effekt av SNAP. Alt i alt vil et automatisk system bidra til økt dyrevelferd, lavere dødelighet og mer kostnadseffektivt forbruk av SNAP. For ikke å glemme at det vil være til stor hjelp for arbeiderne både med tanke på arbeidsmengde og HMS. 

Klikk her for å lese sluttrapporten.