Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

GARPUR foreslår ny metode for å sikre at europeere har sikker strømforsyning

Den tar hensyn til sannsynlighet og konsekvens, og søker å finne et samfunnsøkonomisk optimum.

Forfattere
Oddbjørn Gjerde
Forskningsleder
Publisert: 30. okt 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Kraftsystemoperatørene har ansvaret for at du har sikker strømforsyning. Inntil nå har kraftsystemoperatørene i Europa styrt etter det såkalte N-1-kriteriet, som baserer seg på at nettet skal tåle at én komponent feiler (som følge av vind, lyn eller andre årsaker), uten at vi mister strømforsyningen.

SINTEF Energi har i fire år har ledet EU-prosjektet GARPUR.  Nå er prosjektet ferdig og vi har kommet frem til en ny metode som kan supplere eller erstatte N-1.

Her er en film (varighet: 2 minutter og 40 sekunder) som beskriver prosjektet.

GARPUR

GARPUR har hatt et budsjett på nesten 11 mill € over 4 år, og oppdraget har vært å finne alternativer til det såkalte N-1 kriteriet, som i dag er styrende for forsyningssikkerheten i Europa.

Kort fortalt går dette kriteriet ut på at en enkelt komponent i systemet skal kunne feile, uten at kundene mister strømforsyningen. Svakheten er først og fremst at sannsynligheten for at ulike feil kan intreffe ikke blir vurdert. Det tas heller ikke hensyn til at det er ulike konsekvenser som kan oppstå som følge av feil.

Metodikken GARPUR foreslår forsøker å gjøre noe med dette, ved at den er risikobasert. Dvs. at den tar hensyn til både sannsynlighet og konsekvens, og søker å finne samfunnsøkonomisk optimum. På denne måten kan forsyningssikkerheten differensieres, og penger kan spares ved at forsyningssikkerheten blir mer samfunnsøkonomisk riktig. Kraftsystemoperatørene får informasjon som gjør dem i stand til å veie kostnader mot nytteverdi for ulike tiltak.

Metoden er testet i ulike pilotstudier og casestudier hos kraftsystemoperatørene og SINTEF Energi med lovende resultater.

Avslutningskonferansen

I forrige uke hadde vi avslutningskonferanse i prosjektet med 130 deltakerne fra hele Europa. Deltakerne representerte kraftsystemoperatører, myndigheter og akademia.

Foredragsholdere og debattanter var rekruttert fra høyt ledernivå i bransjen. Slik kan konferansen trygt sies å ha vært en suksess.

Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde
Arbeidspakkeleder Gerd Kjølle og Prosjektleder Oddbjørn Gjerde
Panel 1
Panel på regulatoriske perspektiver, fra venstre: Alain Marien (CREG Belgium), Jakub Fijalkowski (E-control Austria), Vegard Willumsen (NVE, Norway), Martin Queen (Ofgem, UK), Gerd Kjølle (SINTEF).
Panel 2
Panel på utfordringer og nytteverdi for kraftsystemoperatører, fra venstre: Håkon Borgen (Statnett, Norway), Yannick Jacquemart (RTE, France), Iris Baldursdottir (Landsnet, Iceland), Kristof Sleurs (Elia, Belgium).

God tilbakemelding fra EU-kommisjonen

Under gjennomgangen med representanter fra oppdragsgiver EU-kommisjonen etter konferansen, fikk prosjektet svært gode tilbakemeldinger på prosjektresultatene, prosjektledelsen og avslutningskonferansen, både fra den europeiske kommisjonen og kommisjonens eksterne fageksperter.

Styringskomite
Representanter fre EU-kommisjonen og styret i GARPUR, fra venstre: Athanase Vafeas (Technofi), Dominik Geibel (EC/ TransnetBW), Iris Baldursdottir (Landsnet), Patrick van Hove (EC), Einar Jordanger (SINTEF), Matthias Hofmann (Statnett), Göran Andersson (EC/ ETH Zurich), Oddbjørn Gjerde (SINTEF), Gerd Kjølle (SINTEF), Simon Weizenegger (Statnett), Louis Wehenkel (University of Liege), Remy Clement (RTE), Efthymios Karangelos (University of Liege), Fridrik Mar Baldursson (University of Reykjavik), Jonathan Sprooten (Elia), Frederik Geth (KU Leuven).

Prosjektet har bestått av et konsortium med 20 deltakere fra Europa, herav 7 kraftsystemoperatører. Statnett er en av disse, og prosjektet har vært ledet av SINTEF Energi.

På konferansen var SINTEF Energi representert ved Petter Støa, Gerd Kjølle, Einar Jordanger, Hege Iversen, Knut Samdal og meg.

GARPUR sin visjon er at den risikobaserte metodikken skal tas i bruk av alle som har ansvar for å håndtere forsyningssikkerheten i Europa, hos kraftsystemoperatørene og myndighetene. Paneldebattene under avslutningskonferansen viste at det er vilje blant disse til å bevege seg i retning av en risikobasert og samfunnsøkonomisk håndtering av forsyningssikkerheten.

Bilder: SINTEF/Statnett

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin