Målet med pilotene i FME CINELDI har vært å teste og verifisere teknologier og løsninger for fremtidens intelligente distribusjonsnett.

I vellykkede piloter får vi innovasjon på flere områder, eksempelvis nye eller forbedrede produkter og tjenester og nye arbeidsprosesser. Gjennom arbeid i piloter, dukker det også opp nye ideer som kan være utgangspunkt for nye piloter eller prosjekter. I tillegg oppstår nye forskningsbehov, så piloter både svarer på spørsmål og skaper nye.

De 33 pilotene i CINELDI har vært jevnt fordelt på fire hovedtemaer.

• Bruk av AMS/nettdata
• Feilhåndtering og selvhelende nett
• Sensorikk og digital overvåkning
• Fleksibilitet

Disse temaene henger selvfølgelig sammen med forskning i CINELDI og de er viktige temaer for nettselskapene og dermed også for leverandørene i CINELDI.

Hvor har pilotene foregått?

En del av aktivitetene i pilotene har foregått ute i nettet, en del av arbeidet har vært analyser som er gjort på kontoret og en del av pilotene har hatt god nytte av aktivitet i laboratorium – og det har gjerne vært en kombinasjon av ulike aktiviteter i pilotene. I noen av pilotene har installasjon av nye sensorer eller teknologi vært viktig, mens i andre piloter er det analyse og data som har vært i fokus. Smartgridlaben har vært brukt i flere av pilotprosjektene. Der er det mulig å teste teknologi i kontrollerte former.

Nytteverdien av piloter – for hvem?

I en FME, som har mange partnere, er samarbeid et nøkkelord. Poenget med en pilot i et stort forskningssenter er å utnytte mulighetene for samarbeid.       

Pilotene er nyttige både for de som er med i den enkelte pilot, men også for de andre partnerne i FMEen. Resultater deles med alle i senteret gjennom eksempelvis webinarer og sluttrapporter. I CINELDI har vi tatt ansvar for å spre informasjon. Vi krever sluttrapport fra pilotene slik at resultatene kan deles, og på den måten forhåpentligvis bidra til at færre nettselskaper trenger å pilotere det samme. Sluttrapportene blir også åpent tilgjengelig for hele bransjen i etterkant av CINELDI.

Pilotere selv – eller hente erfaring fra andre?

I CINELDI har alle partnerne tatt et bransjeansvar for at ressurser på piloter brukes best mulig. Samtidig ser vi at det krever mer for en partner å nyttiggjøre seg resultatene fra en pilot de selv ikke har vært med på å gjennomføre. Ideelt sett kunne man tenke at nettselskap A piloterer en ting, mens nettselskap B piloterer noe annet – og at de utveksler resultater og erfaringer, men slik er det ikke alltid i praksis.

I piloten «Fleksible strømnett med dynamisk drift» samarbeidet leverandører, forskere, Statnett og flere nettselskap. De testet ut bruk av Heimdall Powers neuroner på ulike case. For eksempel laget Linja opplegg for integrasjon i styringssystemet SCADA i piloten. Denne løsninga blir nå tatt i bruk av BKK, samtidig som to andre nettselskap per nå har vist interesse for disse resultatene. Det kan ha stor verdi å være med på kunnskapsdeling i et FME dersom man har med riktig folk i selskapet som kan ta ting videre.

Spørsmål vi tar med oss i videre arbeid i den nye FMEen SecurEL er hvordan vi dekker behovet for kunnskapsdeling mellom partnere, og hvordan vi kan gjøre gode vurderinger av hva selskapene må teste selv og når de kan stole på erfaring fra andre i bransjen.

Nytteverdien er større i piloter med samarbeid mellom flere parter, men det er også mer krevende å koordinere. Samarbeid gjør at man lærer av hverandre, og det er for eksempel mulig å teste samme teknolog på ulike case. Større piloter er mindre sårbare for endringer, og de sikrer at temaet er relevant for flere. Flere parter kan også bidra til mer oppmerksomhet, prioritering og entusiasme – sistnevnte skal ikke undervurderes. Et pilotprosjekt involverer mennesker som skal samarbeide, og når dette fungerer kan det bli ordentlig bra.

Samarbeid til nytte for sluttkunden

Nettselskap og leverandører av produkter og tjenester har selvfølgelig hatt nytte av pilotene, men vi har også noen piloter hvor nytten er direkte for sluttkundene. Et eksempel på en pilot som har stor nytte for sluttkunden, er piloten «Deteksjon av jordfeil basert på data fra smarte målere». Jordfeil er et typisk «norsk fenomen», så dette problemet må løses nasjonalt. Det er et viktig tema som det har vært jobbet med både i CINELDI, med piloter i Elvia og Lnett, og utenfor senteret.

Nettet har masse jordfeil. Mer overvåkning gir oss mer informasjon som legger grunnlaget for å utbedre disse feilene mer effektivt, noe som også er viktig for sikkerheten. Analysearbeidet – det å finne ut hvor jordfeil er – i tillegg til god kundekontakt og kommunikasjon kan gjøres bedre og mer effektivt. Her er det behov for standardisering og automatisering i utsending av informasjon og også oppfølging ved at man nå vet at jordfeilen er utbedret. Forbedringer i jordfeilhåndtering gir stor gevinst for de berørte sluttkundene.

Oppskalering: blir løsningen brukt?

En måte å måle om en pilot er vellykket er jo om den er oppskalert eller kan bli det. Altså at en teknologi eller løsning går fra kun å være i et pilotområde til å bli en standardløsning i bransjen.

Gjennom ulike piloter har vi sett eksempler på at tre leverandører har økt utbredelsen av sin teknologi: NODES, Heimdall Power og Disruptive. Disruptive har også rapportert at erfaringer fra norsk energibransje ble en døråpner for dem i andre land. CINELDI kan ikke ta æren for all utbredelse hos disse selskapene, men vi har bidratt. Pilotprosjekter og selve samarbeidsarenaen et FME gir har verdi for leverandører.

Hvordan ta pilotene videre?

Gode resultater fra piloten er nødvendig for å ta det videre – men hva er egentlig et godt resultat? Er det om man har oppnådd målene og suksesskriteriene som ble satt for piloten? Dersom kriteriet er en driftssikker løsning og piloteringen har foregått «på siden av alle systemer» er resultatet kanskje ikke representativt nok til å konkludere på dette? Det er derfor viktig å lage gode mål og suksesskriterier for en pilot for å nå ambisjonen om at resultatene kan tas i bruk i etterkant.

En positiv kost/nytte vurdering kan også være et godt utgangspunkt for å ta piloten videre. Men hva som er en god kost/nytte-vurdering kan endre seg over tid. Eksempelvis kan man få flere feil dersom nettet presses hardere. Vil det da lønne seg å fokusere på selvhelende nett eller teknologi som hjelper deg å finne feil?

For å gå videre med noe etter en pilot, ser vi at det for enkeltselskaper må være strategisk viktig for dem. Det må være forankret i organisasjonen og de riktige personene i organisasjonen må være involvert. I noen tilfeller vil det være behov for mer pilotering, uttesting eller forskning før noe kan tas i bruk.

Alle problemer kan ikke løses i en FME, men denne type forskningssenter gir god oversikt og kan strukturere forskningen og pilotering. Det er også en fin plattform for langsiktig samarbeid mellom forskning og næringsliv innenfor et så stort område som fremtidens strømnett.