Alle sektorer bør ha mål om energieffektivisering 

Energi2050, det nye strategiorganet for forskning og innovasjon på energiområdet, bør prioritere energieffektivisering. FME ZEN og FME HighEFF har gitt sine anbefalinger til interimstyret. 

Energieffektivisering og smart energibruk kan redusere behovet for å produsere ny energi, spare kostnader og klimagassutslipp samtidig som det bidrar til å styrke både forsyningssikkerhet og konkurransekraft. For å utløse energieffektiviseringens fulle potensial, er kunnskap og teknologiutvikling kritisk viktig. Dette vil legge grunnlaget for å realisere løsninger som kan implementeres i alle deler av norsk økonomi.  

Vår anbefaling til Energi2050 

For å utnytte dette potensialet fullt ut, foreslår vi at mandatet til Energi2050 har med en konkret målsetting om å «effektivisere energibruk i alle deler av norsk økonomi». Dette vil bidra til å samle innsatsen på tvers av sektorer og skape en tydelig prioritering for forskning, innovasjon og implementering. 

I det videre arbeidet bør det opprettes en egen undergruppe for energieffektivisering. Denne gruppen bør inkludere representanter fra ulike sektorer og fagmiljøer, slik at forskningsprioriteringene blir helhetlige og relevante. 

Redusert energibruk gir store gevinster 

Den mest miljøvennlige kilowattimen er den vi ikke trenger å produsere. En målrettet innsats for energieffektivisering kan bidra til å møte flere store samfunnsutfordringer samtidig: 

1. Bedre forsyningssikkerhet: Ved å redusere behovet for ny energiproduksjon og avlaste eksisterende kraftnett 
2. Styrket konkurransekraft: Gjennom reduserte energikostnader for både industri, næringsliv og husholdninger 
3. Kutte utslipp: Energieffektivisering kutter direkte og indirekte utslipp ved å redusere behovet for fossil energibruk 

Ifølge tall fra 2022 var Norges samlede energibruk på 315 TWh, hvor omtrent halvparten kom fra fossile kilder. Industrien alene står for over 150 TWh årlig forbruk, mens bygg utgjør rundt halvparten av kraftforbruket i fastlandsøkonomien. Vi vet også at oppvarming og kjøling er ansvarlig for halvparten av all energibruk i Norge. Dette viser at energieffektivisering og energifleksibilitet vil gi store effekter. Dersom vi ikke tar grep, vil energibruken i bygninger og andre sektorer øke i takt med befolkningsvekst og økonomisk aktivitet og vi vil være dårligere rustet til å løse samfunnsutfordringene. 

Internasjonale forpliktelser og nasjonale mål 

Fra COP28 er Norge forpliktet til å doble den årlige vekstraten for energieffektivisering fra 2 til 4 %. Energieffektivisering skal også være viktigste prinsipp i utforming av nye direktiver og større investeringer. Norge har allerede gjennomført flere utredninger som peker på hvilke tiltak som bør settes i verk. 

Energikommisjonen påpekte at Norge må frigjøre 20 TWh årlig gjennom en massiv energieffektivisering i alle sektorer. Handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, skisserer konkrete tiltak for å nå dette målet. Prioritering av energieffektivisering er også tydelig i Klimautvalgets rapport «Omstilling til lavutslipp». Tiltak som trekkes frem er energikartlegging i de forskjellige sektorene, analyser av potensiell bruk av overskuddsenergi samt satsing på Enova. For å lykkes, må det øremerkes mer midler til forskning. Økt forskningsinnsats er nødvendig for å utvikle og modne innovative løsninger som er kvalifisert for å søke Enovas programmer og sikre at energieffektivisering gir størst mulig bidrag til utslippskutt og verdiskaping.   

Potensial for forskning og utvikling i bygg og områder 

Vi har identifisert en rekke forskningsområder sammen med bygg- og energisektoren, hvor det trengs mer forskning og utvikling. Det er en misforståelse at energieffektivisering er et område som ferdig forsket, og at alt dreier seg om å ta i bruk løsningene. Identifiserte forskningsområder bygger videre på forskning fra ZEB og ZEN og vi vil trekke frem:  

• Bygg og områder kan utgjøre en viktig del av energisystemet  
• ​Potensialet for reduksjon av kjøpt elektrisitet er 13TWh og 42TWh i hhv 2030 og 2050 ved å gjøre tiltak i bygningsmassen  
• ​Energibruken i bygningsmassen vil øke hvis ikke grep blir tatt  
• ​Økt energieffektivitet og -fleksibilitet kan redusere behov for investeringer i nett, samt redusere naturinngrep  

Potensial for forskning og utvikling i industrien 

Forskningsområder for å realisere potensialet for energieffektivisering i industrien bygger videre på kunnskap fra HighEFF, men også nye områder som bidrar til avkarbonisering av industrien: 

• Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser kan redusere energiforbruket betydelig 
• Det finnes allerede identifiserte muligheter for å utnytte overskuddsvarme fra norsk industri tilsvarende 20 TWh  
• For ny verdiskapende industri, som datasentre, batteriproduksjon og hydrogen/nitrogen, må energieffektive løsninger være en integrert del av utviklingen 
• ​Energiforedling for å sikre produksjon og arbeidsplasser som styrker norsk økonomi  

Energieffektivisering og effektiv energibruk er tydelig fremhevet i nasjonale strategier og internasjonale forpliktelser. Det bidrar til styrking av forsyningssikkerhet, konkurransekraft og verdiskapning, det vil kunne sikre arbeidsplasser i Norge, og er et konfliktfritt tiltak som styrker på tvers av sektorer i alle deler av norsk økonomi. Forsknings- og innovasjonsstrategien for energi bør derfor ha energieffektivisering som en av sine hovedsatsinger.