Metaverse: Popkulturelle røtter

I første blogginnlegg brukte vi følgende definisjon på metaverset: «A massively scaled and interoperable network of real-time rendered 3D virtual worlds that can be experienced synchronously and persistently by an effectively unlimited number of users with an individual sense of presence, and with continuity of data, such as identity, history, entitlements, objects, communications, and payments.»

Gitt den definisjonen er begrepet «metaverse» i alle fall en grei forkortelse. Men hvor kommer begrepet fra? Og har det noen sammenheng med at Facebook nå er en del av «Meta»?

Begrepet «metaverse» som en betegnelse på en alternativ 3D-verden vi kan tre inn i er uløselig knyttet til science fiction og popkultur. Bøker som «Neuromancer»-triologien til William Gibson, «Ready player One» av Kline, filmer som Matrix (og filmatiseringen av Ready Player one) og spill i mengder har definert konsepter, ideer og språk som vi bruker når vi i dag snakker om Metaverse.

Den første som beskrev et slags metaverse var en science fiction-forfatter ved navn William Gibson. I 1984 kom boka «Neuromancer» ut[1]. Hovedplottet er at en Artifical Intelligence bruker en gjeng litt forsofne eventyrere/leiesoldater til å frigjøre seg fra de onde korrupte bedriftene som kontrollerer dem. To AI-er slår seg sammen til Neuromancer og nærmer seg guddom. I motsetning til mange andre slike bøker ender AI opp som håpet, kanskje bedre enn menneskene. Boka er relativt forvirrende å lese, muligens fordi Gibson inntok mange rare og ikke digitale stoffer da han skrev den. Han solgte likevel bra og skrev to til i samme serie som er enda mer forvirrende. Det som antageligvis står igjen som det største bidraget fra Gibson er ideen om den alternative 3D-verdenen som Gibson kalte Cyberspace. Ordet cyber[2] har blitt stående som et begrep på det digitale.

Enda viktigere for tankegangen omkring Metaverse var boka «Snowcrash» av Neal Stephenson som kom ut i 1992[3]. Har du ikke lest den kommer det en 30 års jubileumsutgave til en nettbutikk nær deg. Den er i motsetning til Neuromancer høyst lesverdig den dag i dag. Plottet er satt i nær fremtid i et dystopisk USA hvor staten er nesten fraværende og store korporasjoner styrer. En ond billiardær med svært minneverdige onde henchmen (de øker lesverdigheten til boka) programmerer et virus med gammel sumerisk(!) språkteknologi inn i Metaverse for å overta mental kontroll over alle brukere. Vår mann, hacker og pizzabud Hiro Protagonist[4], hans ex-kjæreste Julia (hacker), tenåringsjenta Y.T og Uncle Enzo i mafiaen (som også driver pizzaleveranser) må trå til for å hindre billiardærens onde planer. Det høres snodig ut, men fungerer som bare juling som historie. Metaverse i SnowCrash er det beste stedet for mennesker å være så lenge ingen tar over kontrollen. Hiro Protagonist sørger for det, og Hackeren er den store beskytter av friheten. I tillegg til selve begrepet Metaverse om det alternative universet man beveger seg i bruker Stephenson også betegnelsen «avatar» på den rollen du har i Metaverset.

I tillegg til at SnowCrash språklig gir opphavet til Metaverse og bruken av avatarbegrepet ble denne boka lest av ungdommer i USA på nittitallet. Ikke minst nerder som alltid har lest science fiction. Boka er «like a bible to some geeks in Silicon valley»[5] blant dem Sergy Brin (Google) og Mark Zuckerberg (Facebook/Meta). For Brin og Zuckerberg kommer disse bøkene ut i ungdomsårene og er en selvsagt sentral del av den geek-kulturen de er med i. Ideen om hackeren som helt og frihetens forsvarer (riktignok med hjelp av mafiaen) har (hadde?) garantert appellert, for ikke å snakke om ideen om å skape et slikt metaverse. På et vis kan nok Brin og Zuckerberg sies å ha lykkes i dette, frihetens forsvarer er mer diskuterbart. Zuckerberg har uansett helt klart et ønske om å gå enda et skritt videre og realisere et Meta(verse). Det kan tilføyes her at forfatter Stephenson har fortsatt å skrive, men også jobbe som futurist. Han har nå stiftet et firma for å realisere sin versjon av Metaverse. Ringen er sluttet.

• Les også: VR og AR for formidling av bærekraftsproblematikk: Metaverset i praksis

Minst like viktig for å skape ideen om Metaverse var nok Matrix-filmene. Den første kom i 1999. Den er en dystopi (overraskelse?) hvor menneskene viser seg å være hold fanget i en slags virtuell virkelighet av en ond AI. (I så måte det motsatte plottet av Neuromancer.) Menneskene fungerer bare som et slags batteri for denne AI og helten NEO (en hacker, nok en overraskelse?) må forsøke å frigjøre menneskene. Filmen var en kunstnerisk og økonomisk suksess, og etter hvert har det kommet fire filmer i serien. Vi kan anta at Brin og Zuckerberg har sett i alle fall den første av disse, om ikke alle.

En fjerde bok som skal nevnes er «Ready Player One» av Ernest Kline[6]. Den er noe yngre enn de andre, i 2011 og en storfilm kom i 2018 regissert av Spielberg. Det er nok en dystopi med en svak stat og sterke korporasjoner, satt ca. 2030 etter atomkrig. Nok en gang handler plottet om kontrollen over «metaverset», her kalt Oasis. Helten er ikke primært hacker, men en nerd med kunnskap om og ferdigheter fra åttitallets populærkultur. Ferdighetene inkluderer arkadespilling. Også her er det den ensomme helt som forsvarer verden, skjønt han i løpet av historien faktisk blir nødt til å skaffe seg hjelp fra andre, for ikke å snakke om at han må finne seg ei dame. Det er jo en utfordring i seg selv når alle kan ta på seg den rollen og identiteten de vil i Oasis. Avataren din er kanskje en kvinne, men er du virkelig det?

Dette er bøker og filmer (spesielt Neuromancer, SnowChrash og Matrix) som har formet språket og begrepsverdenen vi bruker for å beskrive det fenomenet som kalles Metaverse. De har også formet noen av de teknologiutviklerne som nå plager/velsigner/ødelegger (sett inn ditt eget adjektiv) verden gjennom sine tech-giganter og av den grunn er det verdt å kjenne til dem. I tillegg har de alle vist oss viktigheten av dører. Det skal vi se nærmere på i neste innlegg om Metaverset.

Referanser

[1] https://www.amazon.com/Neuromancer-William-Gibson/dp/0441569595
[2] Cyber var selvsagt et ord og begrep før Gibson, det kommer fra gresk (styrmann) og cybernetics ble brukt av blant annet Norbert Wiener. Men Gibson brukte det som betegnelse på det digitale på en ny måte, og ordet har nå blitt en forstavelse i seg selv.
[3] https://www.amazon.com/Snow-Crash-Neal-Stephenson/dp/0553380958
[4] Les navnet på helten en gang høyt…
[5] https://www.washingtonpost.com/history/2022/06/30/snow-crash-neal-stephenson-metaverse/
[6] https://www.amazon.com/Ready-Player-One-Ernest-Cline/dp/0307887448