#Digital #Helse #Industri #Samfunn Bioteknologi og nanomedisin

Forstår du tarmen kan det gi bedre helse og velvære

Forfattere:  Seniorforsker Ýrr Mørch og Seniorforsker Wilhelm Glomm, SINTEF Industri, Avd. Bioteknologi og nanomedisin

Opptil 70 prosent av kroppens immunforsvar sitter i tarmen, så mage- og tarmhelse er avgjørende for å holde seg frisk og bekjempe infeksjoner. Denne delen av immunforsvaret består av tarm-mikrobiota, som er en fellesbetegnelse for alle mikroorganismer som lever i tarmen, i hovedsak bakterier, virus og sopp.

Det er likevel først inntil nylig vi har begynt å forstå omfanget av betydningen disse små organismene har for velvære, helse og sykdom hos både mennesker og dyr. Og vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten for å forstå hvilke funksjoner de har og hvordan de vekselvirker med andre deler av immunforsvaret.

julemat
«Aktiv påvirkning av tarmens mikrobiota gjennom mat og medisinering vil derfor potensielt kunne benyttes for behandling av ulike sykdommer, forbedring av helsetilstand og økt velvære», skriver bloggforfatterne i dette innlegget.

Mikrobene i tarmen utgjør et svært komplekst samfunn som ikke bare påvirker immunforsvaret, men også fysiologi, metabolisme og næringsopptak hos både dyr og mennesker. Nylig har det blitt avdekket at en ubalanse i dette dynamiske samfunnet av mikrober kan forårsake flere typer alvorlige helsetilstander og sykdommer slik som kreft, kroniske inflammasjoner i tarmen, type 2 diabetes, depresjon og Parkinsons sykdom. Aktiv påvirkning av tarmens mikrobiota gjennom mat og medisinering vil derfor potensielt kunne benyttes for behandling av ulike sykdommer, forbedring av helsetilstand og økt velvære. Bedre forståelse av samspillet mellom mikrobene i tarmen og individet anses derfor av mange for å representere et paradigmeskift innenfor medisin. Men å forstå dette komplekse samspillet er ingen enkel oppgave.

Det er flere faktorer som gjør dette arbeidet utfordrende. For det første er det store individuelle variasjoner i tarmflora-populasjonen hos både mennesker og dyr, og deres påvirkning på vår helse vil også være svært forskjellig fra individ til individ. Vår tarm-mikrobiota utgjør mer enn 800 forskjellige arter, alle med ulike spesialiteter og oppgaver – totalt i tarmen vil det være opptil ti ganger flere bakterier enn det er celler i selve kroppen. Mens noen kan være skadelige for en person kan de være ufarlige for en annen. For det andre vil hvilke typer arter som dominerer og hvor de befinner seg i tarmen også være av betydning, selv om det generelt anses som helsefremmende å ha en rik tarmflora. For det tredje er det en stor utfordring å skille mellom årsak og konsekvens, eller høna og egget om du vil. Kan en ubalanse i tarmfloraen alene forårsake sykdom, eller vil en slik ubalanse være en direkte konsekvens av en underliggende sykdom?

Foto: Shutterstock

For å bedre kunne forstå denne sammenhengen kreves både kloke hoder og nye teknologier. Noen av hovedutfordringene er:

  • Mangel på avanserte analysemetoder for å bestemme mikrobiota-sammensetning, aktivitet og respons
  • Innsamling, håndtering og tolkning av komplekse datasom skapes ved analyse av tarm-mikrobiota
  • Mangel på biologiske tarm-modeller (celler og dyr) som på en god måte gjenspeiler det komplekse økosystemet i tarmen
  • Å aktivt påvirke mikrobiotasammensetningen i tarmen

SINTEF innehar allerede unik kompetanse og infrastruktur innenfor flere områder og teknologier som trengs for å imøtekomme disse utfordringene. For å utnytte dette har SINTEF derfor finansiert et 3,5-årig strategisk prosjekt – Microbiota@SINTEF – der målet er å tilpasse vår infrastruktur til tarm-mikrobiotaforskning og utvikle nye metoder som kan støtte oppunder nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet på området. Forskningsaktivitetene vil formes gjennom et tett samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere innenfor akademia, sykehus og industri.

Å forstå tarm-mikrobiota

For å kunne forske på hva som skjer med mikrobene i tarmen under ulike betingelser trengs gode biologiske modeller som på best mulig måte etterligner den komplekse tarmen og mikrobene som lever der, og ikke minst gode analytiske metoder. Nye spennende og svært avanserte tredimensjonale celle-baserte modeller av tarm er under utvikling, og analysene av disse kan effektiviseres ytterligere ved hjelp av automatisering.

I det siste tiåret har SINTEF jobbet tungt innenfor utvikling av slike nye og robotiserte celle-baserte metoder og er internasjonalt ledende innenfor feltet. Analysene som brukes er vanligvis ulike ‘omics’ teknikker som forteller hvilke mikrober som finnes i tarmen (metagenomics), hvilke gener som er aktive (metatranscriptomics) og hva slags aktivitet mikrobene har til enhver tid (metabolomics)I tillegg kan vi ved hjelp av avanserte kjemiske analyser «avbilde» nøyaktig hvor i tarmen de ulike mikrobene befinner seg.

Alginat mikropartikler som kan benyttes til å kapsle inn probiotiske bakterier Foto: SINTEF/Geir Mogen
Automatiserte robot-systemer muliggjør rask testing av hundrevis av prøver, for å se på hvordan levende celler tar opp ulike aktive stoffer, og hvordan de reagerer på miljøet de vokser i. Foto: SINTEF/Geir Mogen

Slike analyser og biologiske modeller som beskrevet her frembringer enorme mengder data som krever avansert datahåndtering og -tolkning. I det pågående strategiske prosjektet Microbiota@SINTEF vil vi derfor utnytte vår kompetanse innenfor maskinlæring og kunstig intelligens for å forstå hvordan tarm-mikrobiota påvirker/påvirkes av sykdom eller behandling.

Aktiv påvirkning av mikrobiota

Når endringer i tarm-mikrobiota påvirker dyr og menneskers helse på en negativ måte vil vi kunne forbedre helsetilstanden ved å aktivt påvirke tarmfloraen.  Det er flere måter å gjøre dette på: Bruk av medisiner («drug the bug»), prebiotika (substanser som promoterer vekst av «snille» bakterier), probiotika (levende «snille» bakterier) og tilførsel av avføring fra friske personer er alle metoder som benyttes i dag. Av disse er probiotika den mest vanlige metoden, som for eksempel ved inntak av Biola og tilsvarende produkter som inneholder «gode» melkesyrebakterier. Alle disse metodene har av ulike årsaker flere svakheter som gjør at ingen av dem kan brukes som en gullstandard for aktiv påvirkning av tarm-mikrobiota i dag.

Målrettet levering av aktive substanser til rett sted og rett tid kan potensielt bidra til økt suksess.

Målrettet levering av aktive substanser til rett sted og rett tid kan potensielt bidra til økt suksess. Dette kan gjøres ved hjelp av «smarte» formuleringer som for eksempel endrer egenskapene til de aktive substansene eller leverer dem til rett adresse i kroppen, enten i form av medisinering eller som en ekstra ingrediens i matvarer eller fôr. SINTEF vil utnytte over 30 års erfaring innen smart levering av medisiner og helsefremmende ingredienser for å forske på ulike måter å målrettet påvirke mikrober i tarmen.

En strategisk satsning som Microbiota@SINTEF gir SINTEF muligheten til å være med og flytte forskningsfronten innen tarm-mikrobiota og helse sammen med norske og internasjonale samarbeidspartnere. Forskning som aktivt bidrar til forståelse og metoder som kan gi bedre helse og velvære for mennesker og dyr er selve kjernen i SINTEFs visjon «Teknologi for et bedre samfunn.»


Hvis du vil vite mer, ta kontakt med seniorforsker Ýrr Mørch


Kilder:

  • Liang DC, Gut Pathogens, 2018. 10
  • Cani PD., Gut, 2018. 67(9):1716
  • Clemente JC, BMJ, 2018. 360
  • Petrosino JF, Genome Medicine, 2018. 10
  • Van de Wiele in The Impact of Food Bioactives on Health: in vitro and ex vivo models Ch 27. 2015,
  • Neurath, M, Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2020. 17(2):76
  • Li LY, Nature Communications, 2019. 10.
  • Franzosa EA, Nature Microbiology, 2019. 4(2): 293
  • Carabotti M, Ann Gastroenterol, 2015, 28(2): 203
  • Altamura F., Curr.opinion in chemical biology, 2019. 56:10
  • Qin J, Nature, 2010. 464:59

Anbefalt lesing:  

2 kommentarer på “Forstår du tarmen kan det gi bedre helse og velvære

  1. jan vidar

    Dere har glemt å ta med boken til Martin J. Blaser Mikrobemangel.
    Det er jo allerede forsket mye på våre mikrober, det er jo også bevist at mikrobene i tarmen kommuniserer direkte med hjernen. Hva de sier er jo egentlig enkelt å forstå.

  2. Pingback: Selvmotsigelser om immunforsvaret? – Skrivelabb 🐾

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *