#Digital

Elbusser med lang rekkevidde – også i kulda

Hydrogenbusser er elektriske busser som kan kjøre en hel dag og “lades” på ti minutter. Med hydrogendrevne forlengere kan vanlige batteribusser få enda mer rekkevidde.

Hydrogenbusser er elektriske busser som kan kjøre en hel dag og “lades” på ti minutter. Foto: Bosch Engineering og VDL ETS (CC-BY-SA).

Det er en kjensgjerning hos alle som eier elbil at batterier mister kapasitet ved kulde, og at man må planlegge deretter med hyppigere ladeøkter eller høyere ladenivå. Man skulle tro at nordmenn er kjent med dette like godt som forskjellen mellom blå og rød voks, men denne vinterens sprengkulde i Oslo brakte noen sure overraskelser likevel.

For når rekkeviddebegrensninger slår inn hos rutebusser, er det langt mer problematisk enn for privatbiler. Busser kjører sent, sjåfører må etter hvert ta obligatoriske pauser, avganger innstilles, og passasjerer mister neste avgang. Og snart var det noen som ønsket seg tilbake til punktlige dieselbusser.

Det er derimot ingen grunn til å gå tilbake til forurensende fossile brensler. Dagens tilbud bør forsterkes med nye nullutslippsløsninger som kan tåle kulden bedre. Ruter har hatt tidlig erfaring med hydrogenbusser, men dette var ikke utelukkende positiv. I starten var det mange utfordringer knyttet til tilgjengelighet og forsyningskjede.

Hydrogenets hovedfordel ligger i sin energitetthet: selv om virkningsgraden er lavere enn med batterier, kan hydrogenbusser kjøre en hel dag på én fylling. Påfyll er unnagjort på få minutter.

Spillvarmen fra brenselcellene kan dessuten benyttes til oppvarming av bussen, som gjør driften mindre følsom for temperatursvingninger. Brenselceller har dessuten blitt bevist, for godt over 10 år siden, at de kan starte opp fra 40 kuldegrader.

Det er også mulig å kombinere disse løsningene, siden både batterier og brenselceller leverer strøm. Fra 2016 til 2019 ledet SINTEF EU-prosjektet Giantleap, der det ble utviklet en hydrogendrevet rekkeviddeforlenger for elbusser. Denne sitter på en tilhenger med egne hjul og kan kobles lett til elbusser. De trenger kun et tilhengerfeste og en programvareoppdatering for å kunne lade batteriet under fart. Rekkeviddeforlengeren kan kobles av og på etter operatørens behov.

Det er altså ikke behov for forskjellige modeller som kjører hydrogen og batterier – de er alle batteribusser.

Slike busser har vært i drift i Nederland mellom storbyen Rotterdam og landsbyen Dirksland, en 65 km lang rute som ville vært vanskelig å betjene kun med batterier.

4 kommentarer på “Elbusser med lang rekkevidde – også i kulda

  1. Avatar photo
    Anne Hiran

    Rekkevidde og kulde er en ting – kjøreforhold, festepunkt under døgnvariasjoner av temperatur og selve ruteutformingen er noe annet, sammen med aksling og dekk. Her er det løst ett problem – skal bli interessant å se om de forskjellige operatørene ved nye innkjøp tar hensyn til eller har mulighet til å ta hensyn til et helhetsbilde fra et bysentrisk perspektiv. (Jeg vil uansett anta at disse ikke kan benyttes på leddbusser.)

    • Avatar photo
      Federico Zenith

      Hei,
      Det er klart rene batteribusser absolutt kan klare mange ruter i byene, og det er også andre grep man kan ta (det var f.eks. snakk om varmepumpe vs. resistor i TU).
      En hydrogendrevet rekkeviddeforlenger kan i prinsipp anvendes på leddbusser også, men det kan hende det dukker opp byråkratiske hindre; enkelte regelverk skrives for 12 m-busser eller 18 m-busser, og dette ga noen problemer til VDL i Nederland i starten da forlengeren tar jo noen ekstra meter.

  2. Avatar photo
    Gisle Hildershavn

    Skal bli interessant å vite hva EL-busser + denne «rekkeviddeforlengeren» vil koste skattebetalerne, der bare påhengsgeneratoren vil koste i:
    – logistikk
    – vedlikehold
    – kostnad
    – forsikring
    – fylling av hydrogen produsert av dyr vindmøllestrøm
    – administrativ papirflytting
    – sertifisering – NDT testing
    – klimaavtrykk før den rettferdiggjør antall km den hjelper EL-bussen
    – funksjonstesting ….

    … kontra en helt vanlig dieselbuss som har samme rekkevidde, uansett vær, vind og kan brukes overalt i Norge … ;o)

    • Avatar photo
      Federico Zenith

      Hei,
      Ja det er viktig å passe på alle aspekter til en teknologi når man håndterer skattebetalernes penger.
      – For vedlikehold, er batteri og hydrogen (i brenselcelle) langt billigere enn diesel, da begge er elektrokjemiske teknologier med minimalt med bevegelige deler og lave temperaturer.
      – For kostnadsbildet, er det viktig å skille investeringer og drift: både batteri og brenselceller er dyrere å kjøpe inn, men billigere å drive enn diesel.
      – Vindturbinstrøm er heldigvis den billigste energikilden verden over (sammen med solkraft, som dessverre er noe mindre egnet i Norge). Kombinasjonen av fleksibel hydrogenproduksjon og vindkraft kan forøvrig løse floken om diskontinuerlig vindkraftproduksjon, som f.eks. ved Raggovidda vindpark i Berlevåg.
      – Sertifisering har heldigvis tatt VDL seg av: rekkeviddeforlengeren har allerede alle papirene i orden i EU.
      – For klimaavtrykk, så brukes det ganske alminnelige materialer til brenselcellen: mest metall for platene, litt teflon-aktig membran, og platinakatalysator (som dieselbusser ville uansett ha i eksosanlegget).

      Det er også viktig å ikke glemme de skjulte kostnadene ved fortsatt dieselbruk: skattebetalernes lunger er også viktige, og redusert forurensning fra NOx, CO, svevestøv o.l. vil bedre folkehelsa i byene.
      Man bør heller ikke glemme at bak diesel så står det en dyr og lang forsyningskjede med leteboring, produksjon, raffinering, transport i alle ledd, som vi uansett skal gå bort fra en ikke så fjern dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *