Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

CINELDI partnersamling: planlegging og asset management i fremtidens distribusjonsnett

Kvalitet og tilgjengelighet på inndata og god kompetanse på risikoanalyse ble fremhevet som viktig.

Forfattere
Tonje Skoglund Hermansen
Publisert: 11. jun 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
5 min. lesing
Kommentarer (1)

4 juni ble den andre partnersamlingen i CINELDI WP1 «Smart grid development and asset management» avholdt på Scandic Nidelven i Trondheim.

Målet med WP 1 (Arbeidspakke 1) i CINELDI er å utvikle nye metoder og verktøy for beslutningsstøtte til bruk i fremtidens robuste, fleksible og intelligente distribusjonsnett. Dette skal gi et mer effektivt nett gjennom bedre utnyttelse av eksisterende og ny infrastruktur, mer målrettede investeringer og bedre kontroll på risiko.

Nesten 40 deltakere fra 21 partnere var tilstede på samlingen. Arbeidspakkeleder Oddbjørn Gjerde ønsket velkommen og gav en kort innledning med status for arbeidspakken før de faglige innleggene ble sparket i gang.

Nettplanlegging, behov og gap

Første sesjon handlet om overordnet rammeverk for nettplanlegging, og behov og gap knyttet til metoder og verktøy for planlegging av fremtidens nett. Tonje S. Hermansen fra SINTEF Energi presenterte foreløpige resultater fra arbeidet med å identifisere «needs and gaps» innen planleggingsmetodikk.

Eivind Gramme fra Skagerak Nett og Rolf Grundt fra Agder Energi Nett holdt utfyllende presentasjoner om sine utfordringer knyttet til hhv. identifisering og kvantifisering av fleksible ressurser, og hvordan håndtere effekttopper i lavspentnettet.

Sesjonen ble avsluttet med en interaktiv avstemming/spørreundersøkelse (Slido) der deltakerne fikk gi sine innspill på hva de så som behov og gap med tanke på fremtidens planleggingsmetodikk, og hva de mente er de viktigste barrierene for nettselskapene hvis de skal gå over til mer aktiv/probabilistisk planleggingsmetodikk.

Kvalitet og tilgjengelighet på inndata ble stemt fram som de viktigste barrierene. Dette stemmer godt overens med resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant nettselskapene  i fjor sommer, der 67% av respondentene svarte at de fortsatt hadde data som kun var lagret på papir (ikke digitalisert). Les mer om denne undersøkelsen i bloggen Digitalizing data for a future-proof Smart Grid.

Risiko og sårbarhet

Sesjon to handlet om risiko og sårbarhet i det kobinerte kraft- og IKT-systemet. Hanne Vefsnmo fra SINTEF Energi innledet om planer og påbegynt arbeid innen temaet. Nyansatt postdoc i CINELDI, Michele Garau (NTNU) presenterte arbeidet fra sitt PhD-studium som handlet om co-simulering som metode/verktøy for pålitelighetsberegninger av det kombinerte kraft- og kommunikasjonssystem. Dette kan bli et viktig verktøy for å forstå de gjensidige avhengighetene mellom kraft- og IKT-systemene.

Bjørn Høiås fra Hafslund Nett ga oss deretter et tankevekkende innblikk i IKT-sikkerhetserfaringer fra finansbransjen, og snakket om hvordan erfaringer herfra kunne brukes i kraftbransjen.

Sesjonen ble avsluttet med en ny runde Slido, denne gangen med fokus på trusler i fremtidens cyber-fysiske distribusjonsnett, og spørsmål om hva som er viktig for å få til gode risikoanalyser i fremtiden. De fleste mente at god kompetanse på risikoanalyse internt i selskapene var viktigst.

CINELDI Case

Neste tema var case i CINELDI. Her presenterte Asbjørn Tverdal fra Haugaland Kraft meget spennende planer for FoU-prosjektet på Utsira med mikronett, lokal produksjon og integrerte energiløsninger. Tonje S. Hermansen ga deretter en kort smakebit fra et case fra universitetet i Cagliari, der man har gjort beregninger på potensiell innsparing i investeringskostnader ved å gå over fra tradisjonell (deterministisk) til probabilistisk planleggingstilnærming. Denne metodikken ønsker vi å gå videre med gjennom et case fra et eller flere av nettselskapene i CINELDI.

CINELDI WP1 Pilotprosjekter

Etter gode diskusjoner i kaffepausen var det klart for en statusoppdatering på pilotprosjekter knyttet til CINELDI WP1. Først ut var Kjell Sand fra NTNU, som presenterte Powels utvikling av en prototyp for lastmodellering og stokastisk lastflyt vha Monte Carlo simuleringer, basert på Erling Tønnes (NTE) PhD-arbeid.

Deretter presenterte Robert Seguin fra Hafslund Nett deres pilot på Smart Cable Guard; en teknologi som detekterer partielle utladninger i kabler. Dette kan brukes både i drift til å lokalisere feil, og i planlegging av vedlikehold ved å overvåke tilstand på kabler. Til slutt presenterte Stian Reite fra ABB planer for pilotprosjektet «Fremtidens digitale nettstasjon», som kan deles inn i feilhåndtering i drift (distribusjonsautomasjon) og tilstandsovervåkning.

Fremtidens asset management

Siste faglige sesjon handlet om fremtidens asset management. Eivind Solvang fra SINTEF Energi holdt en innledning til temaet med status og planer for arbeidet før Helene Schulerud fra SINTEF Digital presenterte state of the art innen atuomatisert inspeksjon, sensorteknologi og dataanalyse knyttet til tilstandsovervåkning av komponenter i distribusjonsnettet. Jørn Foros fra SINTEF Energi snakket om tilstandsanalyse av krafttransformatorer og hvordan dette kan brukes til å etablere helse- og risikoindekser for komponenter.

Etter de faglige innleggene ble deltakerne igjen invitert til å gi sine innspill vha Slido, denne gangen med fokus på forventninger til framtidens løsninger innen deteksjon av teknisk tilstand og fremtidig bruk av sensorer. De fleste har tro på at automatisk deteksjon av tilstand vha bildeanalyse blir et viktig hjelpemiddel innen 3-6 år, og at viktige nye komponenter i fremtiden kommer med innebygde sensorer.

Dagen etter var det samling i CINELDI WP 2 «Smart grid operation», med fokus på maskinlæring, selvhelende nett, sikkerhetsaspekter og mulighetene for co-simulering i Smart Grid lab. Denne kan du lese om her.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin