Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Forskere fra Europa samlet i Trondheim for å koordinere forskning innen transmisjonsnett

I Horizon 2020 legger de vekt på at forskningen skal føre til nye smarte løsninger som kan tas i bruk.

Knut Samdal EERA Workshop January 2015
Forfattere
Knut Samdal
Forskningssjef
Publisert: 23. feb 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

5. mai er søknadsfristen til EUs finansieringsprogram innen forskning og innovasjon, Horizon 2020. Da har man mulighet til å få støtte til store europeiske forskningsprosjekter innen energi.

Her gir EU-kommissær for forskning og innovasjon, Máire Geoghegan-Quinn, en kort introduksjon av Horizon 2020, EUs 8. rammeprogram:

 Forskningen i Horizon2020 skal løse de store samfunnsutfordringene innen blant annet sikker, ren og effektiv energi.

Vi i SINTEF Energi og våre forskningspartnere i Europa skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. For å realisere målene i SET-plan (SET-Plan er teknologipilaren i EUs energi- og klimapolitikk) er det avgjørende at den europeiske forskningen koordineres og målrettes. SINTEF spiller her en spesielt viktig rolle som koordinator for transmisjonsnettsforskningen i European Energy Research Alliance (EERA) sitt samarbeidsprogram innen Smartgrid.

Spente på om søknadene vil få støtte

De som deltok på møtet vårt i januar var forskningspartnere vi jobber sammen med i EERA sitt samarbeidsprogram på SmartGrid og WindEnergy. Deltagerne kom fra TNO i Nederland, VITO og Laborelec i Belgia, Institute of Electronics and Computer Science i Latvia, VTT i Finland, Tecnalia og CIRCE i Spania, RSE i Italia, Instytut Energetyki i Polen, Danmarks Tekniske Universitet, Austrian Institute of Technology, University of Strathclyde i Skottland, samt SINTEF og NTNU fra Norge.

I løpet av dagen ble flere lovende prosjektskisser utviklet. Ut fra disse er vi nå i gang med å formulere tre prosjektsøknader. Vi er veldig spente på om søknadene vil få støtte gjennom H2020, fordi vi tror de kan være viktige bidrag til å løse energiutfordringer i Europa.

Jeg tror vi har noen gode prosjekter klare til fristen 5. mai.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin