Jeg ble veldig, veldig glad og stolt da jeg fikk vite at Øivind Wilhelmsen mottar Forskningsrådets pris for unge forskere innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi 2018. Øivind er forsker hos oss i avdeling for gassteknologi i SINTEF Energi og professor II på NTNU
Litt som toppidrett
Talentutvikling i SINTEF er ikke så ulikt det som skjer i idrettsmiljøene. Det handler om å rekruttere talenter som tiltrekkes av utfordringene SINTEF har å tilby og gi mulighet for utvikling og læring gjennom prosjektarbeid.
I disse olympiske tider så er jo medalje det aller viktigste for en idrettsutøver. Det er jo ikke så mange premier i forskningen, derfor er det jo ekstra gøy med Øivind sin pris!
På samme måte som idrettstalentene legger ned tusenvis av timer for å bli verdens beste utøver, ligger det masse hardt arbeid bak en suksessrik forskerkarriere.
Ingen er «bare» forsker i SINTEF
Å drive med forskning betyr kontinuerlig læring og mot til personlig utvikling. Kandidater som starter hos oss etter masterstudie jobber gjerne noen år før hun eller han får permisjon for å gjennomføre et ph.d.-studie ved NTNU. Etter dette kan kandidaten gå tilbake til forskerjobb i SINTEF.
De som lykkes hos oss er gode i sitt fag, og de evner å lære av andre og dele sin kunnskap i team og jobbe i grensen av hva de selv kan og det andre kan. De greier å sette kunnskapen inn i en sammenheng som betyr noe i et anvendelsesperspektiv – for samfunnet og kundene våre.
Prosjektutvikling og salg er også noe de unge talentene får bryne seg på. Ingen er «bare» forsker, og alle møter kundene i prosjektutvikling- og gjennomføring.
For oss er det viktig av vi former fremtidens energiløsninger for å begrense global oppvarming. Derfor jobber vi blant annet med hydrogen som energibærer, CO2-håndtering og energieffektivisering som er nøkkelteknologier for å nå målene i Parisavtalen.
SINTEF og NTNU – det beste av to verdener
SINTEF, med mest fokus på anvendt forskning, og NTNU med mest fokus på utdanning og grunnforskning, forener det beste av to verdener. Og prosjektene vi gjennomfører sammen blir ofte mye bedre fordi vi utfyller hverandre.
Sammen utvikler og drifter vi store laboratorier og avansert forskningsinfrastruktur hvor ph.d.-studenter og forskere i SINTEF jobber sammen. Siden Øivind jobber både som SINTEF-forsker og professor II er det spesielt gøy at han har vunnet «Forskningsrådets pris for unge fremragende forskere».
Hans viktigste forskningsbidrag er gjort innenfor likevekts og ikke-likevekts termodynamikk, beskrivelse av transportprosesser over plane og krumme gass-væske-overflater, beskrivelse av nukleeringsprosesser, termodynamikk for CO2-blandinger og forståelsen av termodynamisk stabilitet i nano-systemer.
Dette er temaer som vil ha stor betydning for utviklingen av fremtidens energiløsninger!
Øivinds karriere – fra SINTEF – til NTNU tilbake til SINTEF og NTNU
Øivind, som har oppnådd mye i ung alder, er et godt eksempel på det unike samarbeidet vi har mellom NTNU og SINTEF. Øivind kom til SINTEF fra masterstudie i kjemi hos professor Signe Kjelstrup.
Etter en tid i SINTEF startet han som ph.d.-student hos samme Signe. Nå er Øivind tilbake i SINTEF der han forsker videre på termodynamikk, blant annet for håndtering og flytendegjøring av hydrogen.
Øivind deltar også i Senter for fremragende forsking (SFF) Porous Media Laboratory (PoreLab), ledet av professor Alex Hansen.
Denne våren tilbringer Øivind hos professor Erich A. Müller ved Imperial College som er ekspert på molekylsimuleringer som verktøy for å utvikle modeller for blandingers termodynamikk. Oppholdet er finansiert av en strategisk SINTEF-satsing som heter HYVA. Sammen med Øivind i London er også ph.d. student Ailo Aasen (instituttstipendiat ved EPT finansiert av SINTEF Energi) som Øivind veileder og Morten Hammer som er forsker i SINTEF Energi.
Nå har du mulighet til å prøve deg som forsker!
Tror du en karriere i SINTEF Energi er noe for deg? Vi har akkurat nå hele 40 sommerforskerstillinger utlyst – det er en kjempegod mulighet til å finne ut om forskeryrket passer for deg – søknadsfrist er 1. mars.
Pingback: Olje, laks og ... flytende hydrogen - Norges neste store eksportvare? - #SINTEFblogg