Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Vi må forstå bergmassene for mer bærekraftig olje- og gassutvinning

Vi må få mer energi, med mindre søl og skrot etter oss.

SINTEFs nye testapparat for avansert steinknusing
Forfattere
Audun Bakk
Seniorforsker
Publisert: 19. des 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

I følge International Energy Agency (IEA) vil den globale etterspørselsen etter olje og gass fortsette å øke frem til 2040, og vil derfor mest sannsynlig forbli en viktig næring for Norge i flere år fremover.

Når vi utvinner olje på norsk sokkel, er det vår plikt å sørge for å utnytte disse ressursene på en effektiv og sikker måte – til det beste for våre framtidige generasjoner. Vi må få mer energi, med mindre søl og skrot etter oss.

Hvordan kan vi klare denne målsetningen?

Vi må forstå bergmassene

Vår forskningsgruppe på Lerkendal som heter SINTEF formasjonsfysikk («berg-fysikk») jobber med å forstå hvordan bergmassene – dypt under havet – som ligger rundt og over oljen og gassen. Dette er råvaren som til slutt havner på tanken (om du ikke kjører elbil), glider under skiene dine eller i telyset til hjemmekosen.

Når olje og gass pumpes opp av undergrunnen så vil steinene presses sammen omtrent som en svamp som klemmes sammen. Hvordan steinen presses sammen forstår man ved å ta steinprøver fra dypet og undersøke disse med avanserte metoder for å forestille seg hva som skjer – litt som å trimme en motor for å se hvor langt eller fort bilen kan gå.

Mer opptatt av bærekraft

Vi merker nå at industrien og forskningsmiljøene som jobber mot undergrunnen, ser at det er helt nødvendig å jobbe på tvers av fagdisiplinene – fysikk, kjemi, materialer, data og samfunnsfag – med å utnytte våre ressurser på en bærekraftig og effektiv måte.

Vårt fagmiljø i «berg-fysikk» har vist seg å være nøkken til bedre forståelse av det meste som skjer når oljen pumpes opp eller når man skal lagre CO2. Med blant annet å bruke den «fancy» bergknuseren er SINTEF formasjonsfysikk klar for å ta de tunge men nødvendige løft for å forene kreftene i industrien og forskningsmiljøene – til det beste for framtiden.

  • Hvis du er nysgjerrig på hvordan bergknusing bidrar til mer forståelse av undergrunnen kan du se her.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin