Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Tilbake på Gløshaugen etter 50 år

Forfattere
SINTEF
Publisert: 13. okt 2017 | Sist redigert: 28. nov 2024
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Gjesteblogger: Knut Herstad

Sterkstrømskullene (sterkstrøm = elkraft) fra 1967 og -68 feirer nå i 2017 G-dag (Gamlekaras dag) i Trondheim. I den forbindelse var vi så heldige at vi fikk en orientering om dagens elkraftstudium ved NTNU, samt en omvisning i laboratoriene til NTNU og  SINTEF Energi AS og en orientering om virksomheten.

En interessert forsamling hører og ser Trond Toftevaag*, fortelle om hvordan studentene i dag arbeider i "Maskinsalen".
En interessert forsamling hører og ser Trond Toftevaag*, fortelle om hvordan studentene i dag arbeider i «Maskinsalen».

* Trond Toftevaag er nå dosent ved NTNU og var tidligere forsker ved SINTEF Energi.

Det er stor forskjell på hvilken kontakt de 16 jubilantene har hatt med Trondheim og Gløshaugen i løpet av disse 50 årene. Selv hadde jeg mitt virke her oppe i drøyt 24 år, hvorav de siste som adm. direktør for EFI (nå SINTEF Energi). Jeg kom tilbake som styreleder i 1998, en posisjon jeg hadde i 6 år. Så for egen del, så er det å komme på Gløshaugen som å komme hjem.

Omega «broedre» og «soestre»

Med de andre «Gammelkara» er det som sagt meget varierende. Noen har ikke vært her på 50 år, mens andre har hatt sporadisk kontakt. Det som nok slår oss alle sammen er den fysiske forandringen som skjedde med elektro-komplekset da Royal Electric Garden kom i 1986. Videre så jo Energi og Miljø kommet, slik at dagens elkraftstudenter ikke lengre er Omega «broedre» og «soestre», men er EMIL-medlemmer.

Det gir også grunn til ettertanke at alle de sentrale lærerkreftene våre, bortsett fra to, har gått bort. Det har også flere av våre kjære studiekamerater.

Men, uansett, så er G-dagshelgen noe vi alle har gledet oss til i lang tid, og vi takker varmt både SINTEF Energi og Institutt for elkraftteknikk for at de tok seg tid til å ta i mot oss, og gi oss en oppdatering av status for det elkrafttekniske miljøet på vår kjære Gløshaugen, som vi alle har så gode minner fra.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin