For mye negativ vinkling på arbeidsinnvandring
SINTEF og IdeThandling har på oppdrag fra Byggenæringens landsforening kartlagt muligheter og utfordringer med flerkulturelle arbeidsplasser. Resultatene fra studien ble presentert på et seminar i BNLs lokaler i Oslo 18. september. Jon Sandnes, adm. dir. i BNL, sa i sitt åpningsinnlegg at det har vært for mye negativ vinkling på arbeidsinnvandring – en innvandring vi har behov for både nå og i årene som kommer – og at han håper at rapporten vil kunne endre dette bildet. Rapporten viser at det er både muligheter og utfordringer ved flerkulturelle arbeidsplasser. I studien har forskerne sett på hvordan sikkerhet, arbeidsmiljø og arbeidsutførelse påvirkes av at arbeidstakere fra forskjellige land jobber sammen, og hvilke strategier og tiltak bedriftene bruker for å takle utfordringer og dra nytte av de mulighetene som finnes.
Utfordringene er tydeligere enn mulighetene
Språk blir ofte pekt på som en barriere på arbeidsplasser, og utgjør sammen med kulturforskjeller de tydeligste utfordringene på flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen. Flere peker dessuten på hvordan språk og kultur ofte ikke kan ses uavhengig av hverandre i situasjoner der det oppstår kommunikasjonssvikt. Rapporten viser imidlertid at språk- og kulturrelaterte utfordringer i større grad får konsekvenser for arbeidsutførelsen og arbeidsmiljøet enn for sikkerheten. Blant annet ser vi at språkbarrieren ofte fører til et segregert arbeidsmiljø, der både arbeidslag og lunsjbord er oppdelt etter nasjonalitet.
Studien har også avdekket utfordringer knyttet til ledelse og daglig drift, holdninger og forskjellsbehandling, samt rekruttering av norske arbeidstakere. Et av funnene i rapporten er at ansettelsesforhold betyr mer enn nasjonalitet når det gjelder utfordringer på flerkulturelle arbeidsplasser. Varighet i relasjoner viser seg å være viktig for å bygge gode flerkulturelle arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø og god sikkerhet.
På spørsmål om muligheter og fordeler ved bruk av flerkulturell arbeidskraft, viser mange norske ledere til fleksibiliteten i arbeidsstokken og til arbeidsmoralen hos spesielt østeuropeiske arbeidstakere. Studien viser derimot at potensialet som ligger i å dra nytte av kunnskap og erfaringer hos utenlandske arbeidstakere i liten grad blir utnyttet.
Forskjellig rapporteringskultur, men ikke nødvendigvis flere ulykker
Studien viser at utenlandske arbeidstakere er klart dårligere enn sine norske kolleger til å rapportere om farlige forhold eller uønskede hendelser (nestenulykker og ulykker). På spørsmål om hvorvidt utenlandske arbeidstakere opptrer mer usikkert, er funnene imidlertid ikke like klare.
En entreprenør påpekte at det er nyankomne østeuropeere som oftest bryter sikkerhetsreglene. Flere mente også at dette problemet er størst blant arbeidere som er innleid gjennom bemanningsbyråer. En norsk bas poengterte at innleides frykt for ikke å få flere oppdrag kan påvirke den enkeltes sikkerhetsatferd:
«Innleide arbeidstakere tar litt flere sjanser, enten fordi de ikke bryr seg eller fordi de er redde for å ikke bli leid inn igjen dersom de ikke gjør jobben.»
«En norsk arbeidstaker med fast ansettelse er flinkere til å si at «nei, den sjansen tar jeg ikke, jeg risikerer ikke liv og helse.»
Studien kan imidlertid ikke konkludere med at utenlandske arbeidstakere er involvert i flere ulykker enn norske arbeidstakere.
Ledere med mer erfaring med utenlandske ansatte er mer positive til utenlandsk arbeidskraft
I studien ble norske bedriftsledere stilt spørsmål om egne erfaringer med norske og utenlandske arbeidstakere. Svarene viser at jo mer erfaring ledere har med fast ansatt utenlandsk arbeidskraft, jo mindre kritiske er de til utenlandske arbeidstakere generelt.
For lite fokus på tiltak som bedrer forholdene på lang sikt
Prosjektet har spesielt søkt etter gode praksiser, verktøy og eksempler på hvordan vi best kan skape og ivareta et godt arbeidsmiljø og god sikkerhetspraksis på flerkulturelle arbeidsplasser. Studien viser at de fleste arbeidsgivere og byggeplasser ikke direkte jobber for å fremme mulighetene som ligger i det å ha en flerkulturell arbeidstokk, men at flere av tiltakene som ble funnet heller er knyttet til å minske utfordringene i det daglige arbeidet. De fleste tiltakene er gjerne kortsiktige, mens bare noen få av tiltakene er av en slik karakter at de forbedrer forholdene på lang sikt.
Prosjektgruppa
Byggenæringens Landsforening (BNL) ønsker mer kunnskap om konsekvensene av den høye andelen utenlandsk arbeidskraft, og har derfor tatt initiativ til en studie av forholdene. Forskningsprosjektet «Flerkulturelle arbeidsplasser – Kartlegging av muligheter og utfordringer» er finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond og gjennomført av SINTEF og danske IdeThandling.
Les mer
- Last ned rapporten: Flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen
- Les artikkel på Gemini.no: Språkproblemer skaper byggetrøbbel
- Les artikkel på Forskning.no: Språkproblemer på norske byggeplasser
- Les artikkel hos BNL: Ledere med mest erfaring er minst kritiske
- Les artikkel på Bygg.no: Ny rapport: Ansettelsesforhold viktigere enn nasjonalitet knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser
- Les artikkel på Bygg.no: Vi må bli flinkere til å utnytte den utenlandske kompetansen
- Les artikkel på FriFagbevegelse.no: Faste jobber er nøkkelen for byggebransjen
- Les artikkel på VVSForum.no: Ledere med mest erfaring er minst kritiske
Bra skrevet! Jeg tror den viktigste barrieren for kommunikasjon er språket. Ansatte ønsker ikke alltid å lære det.