Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

FME CINELDI Workshop – Interaction DSO/TSO, Microgrids og Flexible resources in the power system

Ole Morten Midtgård presenterer WP4 Microgrids.
Ole Morten Midtgård presenterer WP4 Microgrids.
Forfattere
Hanne Sæle
Publisert: 5. okt 2017 | Sist redigert: 19. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

44 personer fra partnere i CINELDI deltok på en faglig workshop for arbeidspakkene 3, 4 og 5. Workshopen ble gjennomført i NTNU sine lokaler på Gløshaugen (bl.a. Rådsrommet), inkludert en omvisning i SmartGrid-laben.

  • Les mer om FME CINELDI

Målsettingen med workshopen var å etablere samspill mellom brukerpartnere og forskning for de aktuelle arbeidspakkene (WP) med fokus på fremtidige løsninger i 2030-2040. Hvilke utfordringer vil man møte fremover, hvilke teknologier vil løse utfordringene og hvordan kan man få teknologiene tatt i bruk? Diskusjoner og innspill på workshopen vil gi innspill til retning på forskningsaktivitetene.

Del 1 – Fellessesjon

Workshopen ble innledet med at hver WP-leder presenterte de aktuelle arbeidspakkene:

  • Interaksjon DSO/TSO – WP3 (Hanne Sæle, SINTEF)
  • Microgrid – WP4 (Ole-Morten Midtgård, NTNU
  • Fleksible ressurser i kraftsystemet – WP5 (Magnus Korpås, NTNU)

Dette ble etterfulgt av faglige presentasjoner fra brukerpartnere i CINELDI – både Knut Hornnes fra Statnett som presenterte fremtidens systemtjenester og Stig Simonsen fra Skagerak Energi Nett som presenterte tekniske, forretningsmessige og filosofiske utfordringer med microgrid, spesielt med fokus på Skagerak Energilab. I tillegg presenterte Tomas Moe Skjølsvold fra NTNU resultater fra forskning om kundeatferd og fleksibilitet.

Stig Simonsen presenterer Skagerak Energilab
Stig Simonsen presenterer Skagerak Energilab
Deltakere på workshop
Deltakere på workshop

Kjell Sand (NTNU) presenterte Smartgrid-laboratoriet, med påfølgende omvisning i lab. for de som ønsket det.

Kjell Sand presenterer Smartgrid-laben
Kjell Sand presenterer Smartgrid-laben

Del 2 – Parallellsesjoner innenfor hver arbeidspakke

Etter lunsj ble det gjennomført tre parallelle sesjoner – en for hver arbeidspakke. Det ble gjennomført gruppearbeid, med noen spørsmål som skulle besvares.

For «Interaksjon DSO/TSO» (WP3) ble det diskutert hvordan fleksible ressurser kan være til nytte for hele kraftsystemet (distribusjon og transmisjon) – både med utgangspunkt i systemtjenester og marked.

Gruppearbeid WP3
Gruppearbeid WP3

For «Microgrid» (WP4) ble det diskutert interesse i microgrid, hvor aktuelt er dette i Norge på kort og lang sikt, hvor relevant er internasjonalt arbeid på microgrids for CINELDI, eierskap/driftsansvar for microgrid, hvilken rolle microgrids vil ha i kraftnettet i 2030-40, rollen til nettselskap og andre for å sikre god forvaltning av microgrids, hvilke utfordringer man ser knyttet til vern i microgrids (sammenlignet med dagens vernløsninger) og hvordan microgrid kan avlaste, gi støtte eller tilby tjenester til resten av kraftsystemet.

For «Fleksible ressurser» (WP5) ble det diskutert interesse for fleksible ressurser, hvor aktuelt ulike tjenester for fleksibilitet og nye forretningsmodeller knyttet til fleksibilitet er i Norge (på kort og lang sikt), hvilke driftssituasjoner det er aktuelt å utnytte fleksibilitet for nettselskap til, hvilken rolle ulike ressurser vil ha i kraftnettet i 2030-40, rollen til nettselskap og andre partnere for å forvalte fleksibilitet og hvordan fleksible ressurser kan avlaste, gi støtte eller tilby tjenester til resten av kraftsystemet.

Del 3 – Fellessesjon

I slutten av dagen møttes alle på Rådsrommet igjen, og resultatene fra de ulike gruppearbeidene ble presentert og oppsummert. Resultatene fra workshopen vil bli bearbeidet og tatt med videre i de ulike arbeidspakkene.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin