Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

2015: Nytt år – ny lab!

Etter sommerferien kan vi begynne å flytte inn i ny lab på Blaklia! Denne utbyggingen er den største investeringen SINTEF Energi har gjort noensinne.

Det planlagte laboratoriebygget på Blakila.
Det planlagte laboratoriebygget på Blakila. Ill: pk arkitekter
Forfattere
Rolf Hegerberg
Publisert: 13. jan 2015 | Sist redigert: 13. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Fra den første skissen på ‘baksiden av en konvolutt’ av et høyspenningslaboratorium med mere på cirka 1000 m2 har prosjektet vokst til totalt 5400 m2 inklusive en ny høyspenningshall på 24 x 36 meter, med 20 meter netto takhøyde, seks andre laboratorier på til sammen cirka 4000 m2 og 800 m2 kontorer.

Bygget er prosjektert og oppført etter ny passivhus-standard, noe som innebærer ekstra isolasjon, bruk av fjernvarme og varmepumpe for kjøling og oppvarming samt gjennomført bruk av solavskjerming og automatisk styring av lys og ventilasjon.

Dette blir garantert den første høyspenningshallen i verden som er bygget etter passivhus-standard.

Enova har så stor tillit til prosjektet at de bidrar med byggestøtte forbundet med passivhuskravene.

Hva skal vi gjøre i det nye laboratoriet?

Høyspenningsdelen av laboratoriet er dimensjonert og utrustet for å kunne utføre type- og utviklingsprøver på utstyr for 420 kV AC og 600 kV DC. Vi har også satt av god plass til langtidsforsøk både på tradisjonelle elkraftkomponenter og på utstyr for subsea/undervanns kraftforsyning. Prosjektet inkluderer også et forbrenningslaboratorium på 200 m2 med 12 m takhøyde.

Høyspenthallen - her er det store dimensjoner. Personene på gulvet er ikke innleide barnehagebarn, men to av arbeiderne = voksne. Foto: Rolf Hegerberg
Høyspenthallen – her er det store dimensjoner. Personene på gulvet er ikke innleide barnehagebarn, men to av arbeiderne = voksne. Foto: Rolf Hegerberg

I de nye laboratoriene vil vi blant annet kunne gjøre følgende:

  • Type- og utviklingsprøving av elkraftkomponenter for fordelings- og overføringsnett
  • Langtidsforsøk på elkraft og kraftelektronikk komponenter
  • Mekanisk prøving
  • Høystrømsprøver opp til 10 kA/25 V kontinuerlig; 150 kA/230V i 5 sek
  • Prøving og utvikling av utstyr for subsea/undervanns kraftforsyning
  • Testing av nye forbrenningskonsepter i pilotskala
  • Høytrykks forbrenningsforsøk

Vi har lagt vekt på stor fleksibilitet i bruken av de nye arealene og vi håper at laboratoriene også vil være funksjonelle for nye aktiviteter som vi i dag ikke vet noe om.

Etter åpningen i september 2015 gjelder det å utnytte de nye mulighetene og derigjennom bidra til å utforme fremtidens energiløsninger.

Jeg har hatt gleden av å være med i planlegging og oppfølging av dette byggeprosjektet sammen med John Kulsetås, som også jobbet i EFI/SINTEF i 30 år før han ble pensjonist.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin