Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Samfunn

Hvordan kan Forskningsrådet legge til rette for tettere samspill og kunnskapsflyt mellom akademia og næringsliv?

Forfattere
Inge R. Gran
Administrerende direktør
Publisert: 7. mar 2017 | Sist redigert: 1. apr 2025
5 min. lesing
Kommentarer (0)

Dette innlegget ble holdt av Inge Gran på vegne av SINTEF, 1. mars, i Norges Forskningsråd.

Tettere samspill mellom akademia og næringsliv kan videreutvikles gjennom to hovedarenaer:

  1. Strategiprosesser som former innretning og prioritering i forskningsprogrammene. Disse resulterer i konkrete utlysning av ulike slag
  2. Forskningsprosjektene – i alle sine former og faser

Samspill og kunnskapsflyt skjer når vi jobber sammen. Aktiv deltakelse fra næringsliv og akademia på disse arenaene er nødvendig for å oppnå godt samspill og kunnskapsflyt. Forskningsrådet har en viktig rolle i å tilse at dette skjer på begge hovedarenaene. Dette er komplekst, men fullt mulig. Både næringslivets og akademias behov må tilfredsstilles.

Forskningsrådet skal fremme en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Forskningsrådets egne vurderinger og valg må selvsagt være kunnskapsbaserte. Derfor må Forskningsrådet følge med på hvordan de ulike arenaene fungerer – at de faktisk gir godt samspill og kunnskapsflyt mellom akademia og næringsliv – og gjøre store og små endringer der det trengs. Det er mye som fungerer godt. Dette er det viktig å ta vare på og bygge videre på det.

Det er i de konkrete forskningsprosjektene at potensialet for samspill og kunnskapsflyt mellom næringsliv og akademia virkelig ligger.

Det er i de konkrete forskningsprosjektene at potensialet for samspill og kunnskapsflyt mellom næringsliv og akademia virkelig ligger. Utformingen av Forskningsrådets virkemidler er avgjørende for å realisere dette potensialet. Virkemidlene må sikre reelt engasjement fra næringsaktørene ved å stille krav til ressursbruk (penger og/eller egeninnsats). Forskningsrådet har gjennom flere tiår raffinert frem et knippe med gode virkemidler for næringsrettet forskning. Eksempler på dette er kompetanseprosjekter (KPN), innovasjonsprosjekter (IPN) og forskningssentra (SFI/FME). Bygg videre på disse, men pass samtidig på at alle nødvendige TRL-nivåer blir ivaretatt slik at næringslivet får tatt kunnskapen i bruk.

– Norge trenger næringsaktører som skaper verdier i Norge og som er internasjonalt konkurranse­dyktige. Europa er et særlig viktig marked for Norge. (Foto: Shutterstock)

Norge trenger næringsaktører som skaper verdier i Norge og som er internasjonalt konkurranse­dyktige. Innen de fleste næringer innebærer det at de operere på tvers av landegrensene. Europa er et særlig viktig marked for Norge. Forskningsrådet kan understøtte næringslivets inngrep med det europeiske markedet ved å integrere sine programmer tettere med EUs rammeprogram. Dette handler om å videreutvikle Forskningsrådets programplaner og evalueringskriterier for søknader.

En helt konkret problemstilling er hvordan man tenker på deltakelse fra utenlandsk næringsliv og akademia i prosjektene. Her er det behov for endring. Det samme gjelder offentlige virksomheters deltakelse i forsknings­programmer. En endring av praksis her vil møte det offentliges eget behov for innovasjon samtidig som det utvikler norsk næringsliv.

Kvalitet er viktig for suksess – prosjektene Forskningsrådet finansierer må kjennetegnes av høy faglig kvalitet. Det betyr åpne konkurransearenaer og tidsavgrensede satsinger.

Kvalitet er viktig for suksess – prosjektene Forskningsrådet finansierer må kjennetegnes av høy faglig kvalitet. Det betyr åpne konkurransearenaer og tidsavgrensede satsinger. Satsinger som skjer på andre måter kommer sjelden godt ut av Forskningsrådets evalueringer. Fra vårt ståsted er samarbeid mellom forskningsinstituttene og universitetene viktig for ivaretakelse av kvalitet.

Mange teknologiområder er avhengig av kostbar infrastruktur. Forskningsrådets INFRA program er et vendepunkt for norsk forskning i så måte – en satsing av største betydning. Infrastruktur er et av områdene hvor utfordringene knyttet til statsstøtteregelverk kommer klarest til syne. Riktig tolking og bruk av statsstøtteregelverket er avgjørende.

Bedre sammen: Samarbeid mellom forskningsinstituttene og universitetene viktig for ivaretakelse av kvalitet. Flyfoto Gløshaugen i Trondheim der NTNU og deler av SINTEF er samlokalisert.

Forskningsrådet må jobbe videre sammen med øvrige aktører for å finne de gode løsningene på dette.

Innen enkelte sektorer er departementet eier av egne forskningsinstitutt som også er involvert i næringsrettet forskning. Dette fører til utfordringer som Forskningsrådet bør adressere, særlig hvis midlene til forskningen kanaliseres utenfor de åpne konkurransearenaene.

Sektorprinsippet innebærer at departementene har klare ansvarsområder. Dette gir et koordineringsbehov hvor Forskningsrådet har en viktig rolle. Innen næringsrettet forskning fungerer dette i hovedsak godt. Spørsmålet er omfanget av øremerking og Forskningsrådets frihetsgrad. Overordnede nasjonale prioriteringer er ikke nødvendigvis summen av departementenes prioriteringer.

Norge er et lite land – da er det særlig viktig å prioritere.

Norge har fått sin første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det er bra, Norge er et lite land – da er det særlig viktig å prioritere. Forskningsrådet bør ha implementering av LTP høyt oppe på sin agenda.

To konkrete råd for videre arbeid:

  1. Jobb systematisk med å utvikle og foredle strategiprosessene og rammene for forskningsprosjektene for å oppnå enda tettere samhandling og kunnskapsflyt mellom akademia og næringsliv.
  2. Forskningsrådet må fortsette å prioritere kvalitet i alle sine virkemidler.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Samfunn

Forutsi det uforutsigbare – Hvordan økonomiske modeller kan forme fremtiden vår?

Gerardo A Perez-Valdes
Gerardo A Perez-Valdes
Forsker

SINTEF 75 år: Er Norge rustet for det globale teknologikappløpet?

Author Image
Author Image
2 forfattere
bilde av solceller på hustak med strømnett i bakgrunnen

Hvordan kan energisamfunn forme fremtidens strømnett?

Magnus Askeland
Magnus Askeland
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin