Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Bioenergy Innovation Award 2017

Vi ber om forslag til kandidater til Bioenergy Innovation Award 2017.

Forfattere
Mette Bugge
Forskningsleder
Publisert: 4. jan 2017 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

toppblokk-cenbio-award

Årets pris deles ut under CenBio-konferansen på Ås 13. – 15. mars 2017.

Formål
Bioenergy Innovation Award (BIA) er en nasjonal innovasjonspris innen stasjonær bioenergi som skal stimulere til og belønne kunnskapsbasert innovasjon og/eller entreprenørskap. Prisen skal bidra til å identifisere prosjekter med kommersielt potensial.

Om prisen
Bioenergy Innovation Award ble introdusert av FME CenBio i 2011 og deles ut årlig. Utlysningen er åpen, og alle kan foreslå kandidater. Både enkeltpersoner og bedrifter kan nomineres. Prisen består av et diplom og et kunstverk. En BIA-komité begrunner sitt valg av vinner. Begrunnelsen leses opp under utdelingen, og et resymé av begrunnelsen påføres diplomet.

liggende-bildeblokk

Vurderingskriterier

Kandidatens innovasjon må

  • ha bidratt til nytenkning i bransjen
  • være forskningsbasert
  • ha et kommersielt potensial

BIA-komitéen 2017

  • Trond Værnes, Norges Forskningsråd
  • Arnold K. Martinsen, NoBio
  • Bergny Irene Dahl, Innovasjon Norge
  • Rune Holmen, Enova
  • Marie Bysveen, koordinator CenBio / SINTEF
  • Odd Jarle Skjelhaugen, nestleder CenBio / NMBU

Frist
Forslag til kandidater til Bioenergy Innovation Award 2017 bes sendes  Mette Bugge innen 2. februar.

Forslaget må begrunnes i forhold til vurderingskriteriene. Det må ikke overstige 3 sider. Forslag som ikke er begrunnet, vil ikke bli vurdert.

Tidligere vinnere:

  • Edvard Karlsvik (SINTEF)
  • Cambi AS
  • Solør Bioenergi
  • Mjøsen Skog (som representant for ALLMA-gruppen)
  • Vincent Eijsink (NMBU)
  • Antec Biogas

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin