Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

EnergiTrainee: Har oppdaget at forskning kan være veldig givende

Det kan faktisk være veldig givende når man får jobbe med et tema man er interessert i.

Og så har vi fått visittkort, dette skal visstnok gi noe man kaller voksenpoeng.
Forfattere
Magnus Askeland
Forsker
Publisert: 20. sep 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (0)

Det var da jeg begynte å skrive prosjektoppgave for SINTEF Energi,  høsten 2015, at jeg ble godt kjent med denne virksomheten.

Før dette så jeg på forskning som noe som ikke ville passe meg. Dette endret seg imidlertid etter at jeg hadde jobbet en del med prosjektoppgaven på NTNU og deretter masteroppgave som var av de mer teoritunge variantene.

Forskning kan faktisk være veldig givende når man får jobbe med et tema man er interessert i.

Derfor nølte jeg ikke med å søke stillingen som EnergiTrainee da den ble utlyst.

Det som var spesielt med EnergiTrainee-ordningen var at jeg får prøvd meg i tre ulike bedrifter i løpet av to år. Sånn får jeg testet ut ulike oppgaver innenfor forskning, regulering og drift i kraftbransjen. Jeg har nå min første periode i SINTEF Energi og jobber med langsiktig produksjonsplanlegging. Deretter skal jeg til DSB og til slutt Statnett.

Inngang til SINTEF Energi fra NTNU Elektro
Overgang fra studier til arbeidsliv: Brua fra Elektroblokk F på NTNU til EFI-bygget og SINTEF Energi. Foto: SINTEF/Magnus Askeland

Overgangen fra studentlivet er foreløpig ganske komfortabel

Flere av de andre EnergiTrainee-nyansatte i SINTEF Energi er bekjente fra studier. En av mine første arbeidsoppgaver har vært å sende inn et utkast til en bransjejournal, basert på masteroppgaven min.

Dette betød at masteroppgaven skulle omskrives til maks 8 sider, inkludert referanser, samt spisses slik at kun det aller mest essensielle kom med.

Heldigvis, når man nylig har jobbet så mye med et tema blir det desto enklere å få til. Spesielte siden mesteparten er relativt friskt i minne. Relativt der altså, hjernen ble satt ganske kraftig i feriemodus da masteroppgaven var levert i juni 🙂

Mine daglige arbeidsoppgaver går nå ut på videreutvikling av det jeg jobbet med i masteroppgaven, som er et selvstendig arbeid. I tillegg er jeg en del av et team på tre personer som jobber med å anvende en prototype-modell på en konkret case for å gi beslutningsstøtte til en aktør i bransjen. Foruten dette så får jeg være med på strategisamling i regi av faglaget. Jeg får også være med på en drøss med andre arrangementer i løpet av høsten som for eksempel bransjetraineesamling som Norges energidager og nettkonferansen. Dette blir to innholdsrike år!

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin