Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Sommerforsker 2016: Simulering av vedforbrenning

Koden jeg skrev skal utvikles videre, og på sikt er målet at den skal kunne brukes til å gi mer miljøvennlig vedforbrenning i biobrenselanlegg.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 13. sep 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Gjesteblogger: Jacob Hadler-Jacobsen, 4. år, sivilingeniør, Industriell kjemi og bioteknologi, NTNU

 

Sommeren 2016 fikk jeg prøvd meg på å simulere vedforbenning i Matlab. Første arbeidsdag fikk jeg utlevert et par relevante artikler, og allerede samme uke var jeg i gang med kodingen. Syv uker senere hadde jeg et script jeg hadde bygget opp fra grunnen, og som klarte å beskrive tørking og forkulling av ved i grove trekk. Koden jeg skrev skal utvikles videre, og på sikt er målet at den skal kunne brukes til å gi mer miljøvennlig vedforbrenning i biobrenselanlegg.

Stor tillit og frihet

Jeg fikk vite grovt sett hvordan simuleringen skulle gjøres matematisk, men jeg stod helt fritt til hvordan jeg ville implementere det i Matlab. Det var veldig kjekt å kunne bruke syv uker på å fordype seg i egen kode, og det var utrolig hvor mye man fikk til. Mestringsfølelsen er stor når man får gode resultater på slutten av sommeren!

  • Les mer om SINTEFs kompetanse innen forbrenningsteknologi.

Bakgrunnen min som sivilingeniørstudent i kjemi viste seg å være veldig nyttig. Jeg måtte dra på kunnskaper fra mange forskjellige fag for å løse oppgaven jeg hadde fått. Tidligere hadde jeg lært om kjemiske reaksjoner i et fag, varmetransport i et annet og differensiallikninger i et tredje. Hos SINTEF fikk jeg anledning til å bruke all kunnskapen på en gang. Det var noe av det mest faglig spennende og utfordrende jeg har gjort.

Et eksempel på hvordan deler av vedforbrenningen kan se ut i Matlab
Et eksempel på hvordan deler av vedforbrenningen kan se ut i Matlab

Det var veldig kjekt å bli kjent med andre sommerstudenter

I åpent kontorlandskap kom vi lett i kontakt med hverandre. De første ukene gikk det mest i hyggelige lunsjer og kaffepauser, men det ble raskt til at man hadde sosiale sammenkomster utenfor arbeidstid også. Mye av det ble arrangert av oss sommerstudenter, men det må også nevnes som et høydepunkt at SINTEF arrangerte grilling i bymarka med bueskyting og gladiator-fight. Totalt sett ga dette et godt miljø blant sommerstudentene!

Alt i alt har det vært en svært fin sommer hos SINTEF. Kombinasjonen av hyggelige folk og spennende faglige utfordringer gjorde at jeg trivdes meget godt. Og sist men ikke minst er det motiverende at det jeg gjorde på sikt kan brukes til å optimalisere vedforbrenning slik at man får mer varme og mindre utslipp, og et litt bedre miljø!

Sommerforskere 2016 etter avslutningsseminaret.
Sommerforskere 2016 etter avslutningsseminaret. Foto: SINTEF/Erik Børset

SINTEF Energi AS mottar statlig basisfinansiering til aktiviteter som bidrar til langsiktig kunnskapsutvikling og er med på å forme fremtidens forskningsområder. Sommerforskerprosjektet er et eksempel på et prosjekt delvis finansiert gjennom basisfinansieringen. I 2016 var det hele 330 søkere til de 27 jobbene som sommerforsker. Du vil få lese erfaringene fra flere av sommerforskerne på bloggen fremover.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin