Sommerforsker 2016: Jeg har jobbet med verdens kuleste væske

Gjesteblogger: Johannes Røsok Eskilt, 3. år, sivilingeniør, Fysikk og matematikk, NTNU

SINTEF Energi AS mottar statlig basisfinansiering til aktiviteter som bidrar til langsiktig kunnskapsutvikling og er med på å forme fremtidens forskningsområder. Sommerforskerprosjektet er et eksempel på et prosjekt delvis finansiert gjennom basisfinansieringen. I 2016 var det hele 330 søkere til de 27 jobbene som sommerforsker. Du vil få lese erfaringene fra flere av sommerforskerne på bloggen fremover. 

Denne sommeren har jeg hatt gleden av å være sommerforsker hos SINTEF Energi og har derfor jobbet med verdens kuleste væske: ferrofluid.

Et ferrofluid er en væske som består av en olje tilsatt med flere milliarder nanomagneter. Disse nanomagnetene er bittesmå; de har en diameter lik 30 vannmolekyler lagt på rekke. Ferrofluid har flere mulige bruksområder, men i vårt tilfelle ser vi på hvordan det kan brukes i et kjølesystem.

I stedet for at man bruker en pumpe for å få fart på ferrofluidet, setter man bare på et eksternt magnetfelt. Ferrofluidet vil dermed sirkulere rundt og transportere varme fra for eksempel varm elektronikk til kald luft. Dette krever ingen bevegelige deler og dermed langt mindre vedlikehold, noe som kommer godt med i industrien.

Les mer om SINTEFs kompetanse på ferrofluider.

Finn temperaturendringen!

Visse magnetiske materialer blir varmere hvis man setter dem i et magnetisk felt. Dette er en effekt forskerne før meg har gått utifra er veldig liten og dermed sett bort i fra. Min oppgave har rett og slett vært å finne denne temperaturendringen og se om den burde bli med i simuleringene.

Så de to-tre første ukene har jeg så og si bare sittet og regnet på termodynamiske uttrykk som blant annet entropien, indre energien og varmekapasiteten til ferrofluidet. Jeg starter snart mitt 3. år på sivilingeniørlinjen Fysikk og matematikk ved NTNU. Da kommer det kanskje ikke som et sjokk at jeg likte denne jobben veldig godt. Det var uten tvil en bratt læringskurve i starten, men ved hjelp av masse god veiledning fra SINTEF-forskere, fikk jeg resultater til slutt.

Mye koding

Det var gøy å oppleve at vanskelig matematikk- og fysikkpensum faktisk kan brukes til noe. I tillegg fikk jeg bruk for masse programmeringkompetanse. De tre siste ukene var så å si bare programmering. Jeg måtte legge til uttrykkene mine inn i den daværende koden for prosjektet og kjøre simuleringer. Da er det veldig kjekt at vi har så mye kodeerfaring fra studiet.

Trondheim er en stille og rolig by om sommeren, etter at studentene har dratt hjem. Men heldigvis er man ikke sommerforsker alene. Vi jobber i et kontorlandskap med flere andre studenter fra ulike linjer som jeg ble godt kjent med under lunsj- og kaffepauser. I tillegg arrangeres det grilling og andre sosial arrangementer av både SINTEF og oss sommerforskere.

Sommeren her på SINTEF har vært veldig spennende og lærerik. Prosjektet jeg har jobbet med har vært interessant og jeg føler at arbeidet mitt har hatt en reell nytteverdi for videre forskning.