Kan man lage norsk biodrivstoff?

NRK hadde en sak nylig om biodrivstoff som palmeolje. Vi kommenterte denne saken med at biodrivstoff ikke må komme fra palmeolje.

Men hva med å lage norsk biodrivstoff av helnorske ressurser?

Det finnes ikke et fasitsvar på hvor mange prosent av dieselforbruk kan dekkes av biodrivstoff basert på norske ressurser. I dag produseres kun en liten andel av bensintilsetning fra trevirke ved Borregaard. I framtiden forventes at både tilsetningsstoffer til bensin og diesel samt trekull, kjemikalier og flydrivstoff produseres av norske ressurser.

I framtiden forventes at både tilsetningsstoffer til bensin og diesel samt trekull, kjemikalier og flydrivstoff produseres av norske ressurser.

Fordelingen mellom disse vil bli påvirket av politikk, økonomi og insentiver som innføres. Det er viktig å påpeke at norske råvarer kan ikke dekke all behovet for fornybart karbon men det er et betydelig potensial for økning i forhold til i dag.

 

Skogen er størst

I Norge i dag er skogen vår største ressurskilde. 44% av landets totalareal består av skog hvorav 27% er produktiv, det vil si at vi kan gjennomsnittlig produsere minst 1 m³ virke med bark per hektar per år. Til sammenlikning er jordbruksarealet 3,6% og mesteparten av landets areal er uproduktivt.

Fra skogen og skogsindustrien er det mulig å identifisere tre hovedressurser:

• treflis (energiflis),
• skogsrester (grener og topper – GROT)
• og rester fra bedrifter/industrier som bearbeider tre.

I tillegg til skogbaserte råstoff har vi husholdningsavfall og andre avfallsstrømmer i begrenset mengde samt marine ressurser som forventes til å bli en viktig ressurs lenger fram i tid.

I dag produseres circa 17 TWh bioenergi i Norge, hvorav vedfyring og treflis brukt i varmeanlegg utgjør mesteparten. En tredjedel av energien kommer fra fjernvarmeanlegg hvor varme er produsert fra avfall eller industrielle restfraksjoner.

Hvor mange liter diesel blir det?

NMBU har tidligere estimert at dersom avvirkningen blir den samme (og det har vært det samme i de siste 100 år) ligger potensialet på økt biomasseuttak på ca 7 TWh, hvorav GROT som i dag er stort sett ikke benyttet, utgjør 6,5 TWh. Ved økt avvirkning nær balansekvantumet som er på 17 millioner m³, det økte potensialet tilsvarer ca 16 TWh. Det er mye som skal ligge til rette for det siste og det er lite sannsynlig at alt av potensialet blir benyttet på kort sikt.

• GROT: Oppvarmet skogsavfall gir mer energi

Hvis man antar at konverteringsprosessen fra biomasse til ferdig drivstoff har 50% effektivitet og alt av biomassepotensialet konverteres til drivstoff tilsvarer dette ca 8 TWh drivstoff som er ferdig til å blandes. Dette tilsvarer ca 12 % av total energibruk i transportsektoren (65 TWh, SSB, 2014 tall) eller circa 750 millioner liter diesel. Det mer realistiske uttakspotensialet tilsvarer ca 3,5 TWh drivstoff, litt over 5% av total energibruk av transportsektoren eller 320 millioner liter diesel.

Det mer realistiske uttakspotensialet tilsvarer (…) 320 millioner liter diesel.

Framtiden har flere løsninger

Det er viktig å påpeke igjen, at det er lite sannsynlig at råvarene blir brukt til å produsere kun diesel eller biodrivstoff. Framtiden blir dominert av flere løsninger og flere teknologier som istedenfor å bare konkurrere for de samme råstoffene, drar nytte av hverandres reststrømmer, økonomi, beliggenhet og så videre.

• Her kan du lese mer om SINTEFs kompetanse på gassifisering av biomass og biodrivstoff.