Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Spør en forsker: Kva er lønnsomheit og moglegheiter ved torrefisering?

Skogsbrensel kan bli enda bedre, via torrefisering
Skogsbrensel kan bli enda bedre, via torrefisering
Forfattere
Øyvind Skreiberg
Sjefforsker
Publisert: 26. jan 2016 | Sist redigert: 18. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Spørsmål:

Eg prøver å forstå lønnsomheit og moglegheiter ved torrefisering for innlandskommunar. Veit de om pilotprosjekt, kalkyler, pris på ferdig produkt etc? Det ferdige produktet kan vel seljast til forskjellige aktørar, både dei som vil lage pellets, men også meir avansert bruk til biodrivstoff etc?

Svar:

Takk for spørsmålet! Jeg setter pris på at du har engasjert deg i dette spennende fagområdet vi jobber med!

Jeg er helt enig, torrefisering er et interessant tema.

Torrefisering er en teknologi for oppgradering av et bredt spekter av biomasse. Lønnsomheten ligger i fordelene som en bedret brenselskvalitet gir og mulighetene for oppgradering av lavverdig biomasse.

  • På tilsvarende måte som ved risting av kaffebønner kan vi varmebehandle rå eller ubehandlet biomasse. Resultatet blir et brensel med en rekke gunstige egenskaper. Prosessen kalles torrefisering. Les mer her.

Ved torrefisering brytes fiberstrukturen i biomassen ned, og det torrefiserte materialet kan lett males ned til små og tilnærmet runde partikler. Brenselet blir homogent og kan benyttes i pulverform eller komprimeres til høykvalitets pellets.

Slike pellets kan kostnadseffektivt transporteres over lange distanser og kan benyttes som pellets eller pulver i et bredt spekter av forbrenningsenheter, eller i f.eks. gassifiseringsenheter for produksjon av syntesegass, som kan brukes direkte til energiproduksjon eller oppgraderes til biodrivstoff.

Enkelt sagt, mulighetene er ubegrensede, siden biomasse inneholder både karbon og hydrogen.

Selv om torrefisering i prinsippet er en enkel teknologi – en lett varmebehandling av biomassen, det har tatt mange år å komme dit vi er i dag, hvor mange aktører og teknologier konkurrerer om å bli fullkommersielle.

Nå gjenstår det for norsk industri å ta opp tråden og satse på norsk industrialisering av teknologien.

SINTEF har gjennom STOP prosjektet bygd opp omfattende kunnskap om torrefisering, som har bidratt til utviklingen innen området. Nå gjenstår det for norsk industri å ta opp tråden og satse på norsk industrialisering av teknologien. Du kan lese mere i bloggen «Oppvarmet skogsavfall gir mer energi«.

Lønnsomhet og muligheter for innlandskommuner er tilstede gjennom betydelig tilgang på biomasse, som avhengig av markedets betalingsvillighet kan oppgraderes via torrefisering.

Status på tradisjonelle torrefiseringsteknologier ble nylig oppsummert i en IEA rapport – Status overview of torrefaction technologies.

Men, faktisk er mulighetene og forbedringspotensialet enda større hvis man benytter såkalt våt torrefisering, hvor biomassen varmes opp i trykksatt vann, se f.eks artikkelen «Upgrading biomass fuels via wet torrefaction: A review and comparison with dry torrefaction«.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin