Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Hvordan få til bedre energiutnyttelse av avfall i fremtiden?

Du kjenner sikkert til at søppelet ditt kan bli brukt til å produsere varme og strøm?

Forfattere
Michaël Becidan
Seniorforsker
Publisert: 16. des 2015 | Sist redigert: 18. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (2)

I FME-CenBio prosjektet ser vi på muligheten for å få bedre energiutnyttelse av avfall.

De største aktørene i energiutnyttelse av avfall i Norge er Hafslund, Statkraft, EGE Oslo og Energos, og sammen har vi tenkt en del på utfordringer rundt energiutnyttelse av avfall.

Vi stilte oss disse spørsmålene

  • Hva er de unike fordelene energi fra avfall tilbyr det norske samfunnet?
  • Hva er utfordringene bransjen har i Norge?
  • Hva må bransjen ta hensyn til i fremtiden?

Diskusjonene ble oppsummert og presentert på en internasjonal konferanse i Milano i mai (ICheaP12).

Her er hovedbetraktningene fra diskusjonen:

  • Avfallsforbrenningsanlegg tilbyr BÅDE behandling av avfall (destruering av farlige stoffer og volum/vekt reduksjon) og produksjon av miljøvennlig energi
  • Energiutnyttelse av avfall er og forblir den viktigste kilden av en fornybar norsk fjernvarme, og er dermed viktig for forsyningssikkerhet basert på lokale ressurser, særlig i et land hvor vannkraft til varme dominerer
  • Energiutnyttelse av avfall bidrar også til høy materialgjenvinning. Hvordan? Avfallsforbrenningsanlegg henter ulike metaller (jern, aluminium, osv.) fra avfallet ved hjelp av magneter og annet avansert utstyr.
  • Avfall er en ressurs i et internasjonal åpent marked, så utfordringene og truslene er mange i et høykostland med lave energipriser som Norge. Hvordan håndtere dette? Flere nye muligheter og aspekter kommer inn i bildet allerede nå og i nær framtid.

Ønsker du å vite mer om mulighetene og diskusjonen? Les denne artikkelen eventuelt denne plakaten:

Poster_CenBio

  • Les mer om SINTEFs kompetanse: Energiutnyttelse av avfall

Kommentarer

Robert Martinez sier:
23. desember 2015, kl. 10:55

Vil gjerne vite mer, men alle lenkene her er til dokumenter bak Scopus betalingsmur.

Svar
Anne Steenstrup-Duch sier:
6. januar 2016, kl. 15:40

Hei Robert! Takk for innspill. Jeg oppdaget at posteren med mer info ikke lå inne i saken. Den ligger ikke bak betalingsmur, og ligger helt nederst i blogginnlegget. Håper du finner litt mer info du er interessert i der!

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin