Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Nærvarsling: Hvordan unngå regnværet?

Har du fulgt animasjonen på Yr, og tenkt at 'Stikker jeg nå, rekker jeg å sykle hjem før den regnbygen kommer'?

Forfattere
Sjur Anders Kolberg
Publisert: 27. okt 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Har du sett værradarbildene på yr.no?

Navnet er: Nærvarsling

Det du gjør da, har et navn. På engelsk kalles det ‘Nowcasting’. Et godt norsk ord kunne være ‘Nærvarsling’.

Nærvarsling er å forlenge (ekstrapolere) en observert trend eller bevegelse, mens værvarsling er å simulere de fysiske prosessene ved hjelp av atmosfæremodeller. Nærvarsling kan gjøres ved å se for seg fortsettelsen av en animasjon, eller ved å utvikle statistiske modeller for bevegelsesretning og hastighet basert på informasjonen bak animasjonen. Slik kan man si med relativt stor grad av sikkerhet om skya som du forsøker unngå på vei hjem fra jobben, vil bevege seg i din retning.

Nærvarsling er å forlenge en observert trend eller bevegelse

En meteorologisk værvarslingsmodell er svært regnekrevende. Den kjøres gjerne fire ganger i døgnet på store superdatamaskiner, og kan varsle for flere dager fremover. En statistisk nærvarslingsmodell kan kjøres på en PC eller en telefon for hvert nytt radarbilde (7.5 minutter), og gi brukbare prognoser et par timer fram i tid.

Lett å se regn, men ikke hvor mye

Som ved all bruk av værradardata er det lettere å se at det regner, enn hvor mye vann som kommer.

Regn og snø ser helt forskjellig ut, det samme gjør byger og fronter. Av og til dannes nedbøren et par kilometer opp i lufta, av og til mye høyere. Noen ganger kan en regnbyge bli ‘hengende fast’ på ei åsside, selv om resten av været beveger seg forbi. Radaren ser dette og mye mer, men vi er ennå langt fra å kunne nyttiggjøre all den informasjonen som faktisk finnes i værradarbildene.

Sammen med NMBU, NTNU, Meteorologisk Institutt og en rekke andre partnere deltar SINTEF Energi i et FoU-prosjekt som skal hjelpe vann- og avløpsetatene i Oslo, Trondheim og Drammen med å håndtere overvann og drifte renseanlegg. Nærvarsling er en liten del av dette prosjektet. På sikt ønsker vi også å teste ut metodene på andre områder enn disse tre byene, blant annet for å kartlegge hvor mye avstanden til radaren betyr.

Foreløpig er nærvarsling en eksklusiv tjeneste

I første omgang er derfor nærvarling en tjeneste for noen få. Men forhåpentligvis blir dette en tjeneste du kan bruke en gang i fremtiden når du planlegger sykkelturen hjem fra jobb.

Her kan du finne ut mer om prosjektet Regnbyge3M.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin